Thailand - I`m here

Sabla spent gjeng rett før vi skal inn på flyet..


Klokka er 23.30. Stedet er Bangkok. Landet er Thailand. Gradestokken viser garantert over 30 grader. Her er jeg. Jeg er her. Nå som turist, veldig turist. Vil inn under overflaten. Vil lære masse. Oppleve masse. Gjøre masse. Ta del. Hjelpe. Tilføre. Tilføres. Tilbakeføre. Jeg vil masse.
Jeg trives. Alt er veldig nytt, spennende, noe er skummelt, men jeg trives.


Allerede på flyturen ned, midt på natta møtte jeg på mitt første kultursjokk. Hanne (min fete teammate) og Else (med rødt,nyklipt hår) satt sammen. De sov. Jeg sov også, men våknet brått da jeg hørte en hollandisk-engelsk dame stemme si: Do you want some ice-cream? Hadde nettopp våknet så i grunnen fristet ikke is så veldig masse. Men så så jeg at hun også delte ut nudler. Jeg spurte høflig om jeg kunne få noen nudler. Fikk en boks med varme nudler og noen grønnsaker – og en liten avlang tynn pakke med noe inni. Skjønte ikke helt hva dette var. Så litt rundt meg. En ganske så kul eldre Stavanger-dame satt rett over gang for meg og slurpa i seg nudler, med pinner. PINNER? Pinner, skal jeg spise nudler, midt på natta, på flyet, med pinner? Jeg har aldri spist noe mat med pinner før. Jeg begynte å le. Alene, for meg selv. Her har jeg fått utdelt en godluktende, fersk og varm boks med nudler, men jeg vet ikke åssen jeg skal klare å spise det. Jeg spurte den skjønne hollandiske damen, med et godt, men litt flaut smil om munnen, om de kanskje hadde en fork (gaffel) fordi jeg visste ikke åssen jeg spiste med pinner. Jeg sa at jeg skulle lære det, men hadde bare ikke kommet så langt. Hun dro på den, og sa at hun skulle lære meg det. Hun åpnet den lille uskyldige pakken og viste meg. Det så jo drit-enkelt ut. Hallo. Takk, sa jeg. Så gikk hun. Da var det min tur. Fyttikatta. Dette kommer aldri til å gå. En og en nuddel. Får tak i enden og må slurpe resten i meg. Gav opp av og til, to en pinne i hver hånd og bare skviste nudlene sammen og stappet dem godt opp i munnnen. Så jeg en av flyvertinnene nærme seg, eller at den kule nabo-dama så bort på meg, tok jeg raskt pinnene sammen og latet som jeg hadde skikkelig teget. Den kule nabo-dama var nok ferdig for en halvtime siden, da jeg endelig fikk svelgt den siste biten. En flau, men lærerik opplevelse. Lærte noe da, tross alt. Morsomt.


Denne lille historien fra et av mine første kultursjokk måtte jeg bare dele med dere. Og jeg har den glede å informere om at jeg er blitt mye bedre. I begynnelsen var maten her veldig spesiell, det er den jo enda,men jeg blir vant med det for hver dag som går. Foreløpig er det Pataio som er favoritten, og pommes frites på Mac.Donald selvfølgelig. Må også nevne den utrolige nypressa vannmelon eller ananas fruit-shaken på nabo resturanten. Namm!


Ellers går mye av tiden vår nå, som turister (husk det) til å svette, gå langs eksosfylte gater, liste oss unna skumle,knurrende ekle løshunder, gå på noen av verdens største og råeste markeder, ta masse bilder, handle på TESCO (vår stambutikk-den har alt) handle falske, men sabla kule saker , kjøre skytrain, bli overrasket over alle transvesittene her, hilse på alle de utrolig smilende vakre menneskene her, drikke store mengder med vann, le over flaue hendelser som vi ofte kommer oppi, irritere oss grønt over maten vi får eller ikke får som vi ikke skjønner hvordan vi klarte å bestille, gå langs helt ville veier der biler, lastebiler, rosa taxier, taxi-mopeder og tuk tuk`er kjører som gale og ellers beundre og bare stirre på et annerledes folk, en diger storby, gule konge t-skjorter(ja, vi har kjøpt dem,”meget vakre”), utrolig spesiell mat som stekte gresshopper, helstekte høner som henger i vinduet, frukt jeg aldri har sett som ligner på et øye og store marked man kan kjøpe halvdøde hunder,katter, papegøyer, ekorn, rotter og gullfisker til kjæledyr. Jeg er fascinert.

Dette bildet taler vel for seg selv...


Nå kan jeg kun introdusere meg selv, hilse: Savadika (veldig nasalt) og takke: Krop kuhn ka! Om noen få dager begynner thaiskolen. Da blir det rett rygg, masse thai på kort tid, pugging, strengt, spennende, vanskelig, morsomt og mange nasale lyder. Gleder meg.


Joke, vår kontaktperson og hans skjønne kone, Lilly, tar godt vare på oss. Vi er takknemlige. Takk også til dere hjemme som tenker på og ber for oss. Ja, Norge kommer til å bli savnet. Men nå er det Thailand jeg må forholde meg mest til. Det er ikke alltid like lett, men dette vet jeg blir en flott og unik utfordring. Samtidig er det godt at det er mange andre venner som er rundt i verden nå, som opplever så å si det samme som jeg. Vi er i helt nye land, møter helt nye kulturer, religioner og språk ikke minst. Da er det godt å vite at Gud er like mye Gud her , i Thailand eller Nepal, Uganda eller på Madagaskar, som Han er Gud hjemme i trygge Norge.

Min utrolig herlige team-mate. Min bedre halvdel her nede.. ;)

Vanvittig morsomt det blir når man bestiller nummer sizipgao og får nummer sizipbææt... Hehe

Tha gang - samlet i en Tuk Tuk. Vi tar Thailand med storm ;)

Kram från FHA - Cecilie