Dagens trim

Her om dagen hadde jeg utrolig nok litt ekstra overskudd og energi.
På vei hjem så jeg noen gutter spille fotball på banen ved skolen vi bor i nærheten av.
Kanskje jeg fikk lov å være med dem å spille litt.
Tok med meg ei vannflaske, et kamera og på med joggesko og gikk en tur i nabolaget.
Det endte med en herlig og morsom liten opplevelse.


Jeg hørte musikk og roping. Så så jeg flere damer som stod og trippet fram og tilbake og viftet med armene i lufta. Det var dagens aerobic - time med instruktør. Damene hadde nok en gjennomssnittalder på 50. Jeg storkoste meg. Og de lo godt når instruktøren måtte komme ned til meg for å vise hvordan jeg skulle utføre hoftebevegelsen riktig. Om ikke jeg ble helten, ville de i hvertfall jeg skulle ta med meg en venn og komme igjen.



Et glimt i hverdagen.




Hun med orange blomstrete topp lo mest. Hadde hun sett dette vet jeg ikke hvem som hadde ledd mest.



PS. Prøvde å bli med guttene å spille fotball. Men før jeg hadde kommet bort til banen, var nesten alle bortevekk. Sjenerte og flaue. Jeg måtte jo nesten ta noen skudd på mål når jeg først hadde kommet bort. Pinlig. De spilte barbeint, jeg med sko. Trodde min karriere som høyre midt på pikelaget til Lyngdal Idrettslag hadde lagt litt bedre spor enn det...

Say CHEESE!!

Herlig, ekte og tannløst smil.
Smil.
Et smil kan gjøre så mye.
Smil.
Et smil er viktig.

Smil.

One of our goals - Check!!

Før vi ankom Mukdahan eller Mukda, Mukdis, Muk, Mook eller hva du vil kalle det, ante vi ikke at kafeen som var blitt skrytt så opp i skyene, virkelig VAR så oppi skyene!

For en plass! Vi er nå kommet til buddies - stadiet, er på fornavn og har en særdeles god tone med de ansatte, og trives utmerket godt med det!

Her har vi vår faste sofa. Av med skoa. Vi drikker alltid det samme. I dag prøvde jeg forresten noe nytt, blåbær smoothie. Favoritt nr 2. etter Moccha Frappe!



Kaffeen har ALT den trenger! Og den har alt mulig og tilby: digg musikk i bossa - style, fretex - stil, hippe t-skjorter, vanlig do, internett, bøker og blader fra hele verden, vaffel, sykkel til utleie (for dem som ikke har en blå-jalla-plastikk-sykkel med kurv) avslappende og god stemning, vifter, stikkkontakter, postkort, ja, alt man kan tenke seg.

Vi hadde et mål om å komme på nett med goodmook* og folkene her. Det har vi faktisk klart! Og det er vi storfornøyde med!



Nå må jeg gå. Vi ble nettop bedt på middag her. Skikkelig thaimat, stekt griseskinn og (papayasalat) med fisk (hel), blåskjell og chilli chilli chilli og alt "spiselig" oppi. Puh.








Takk til goodmook* for å lyse opp dager og gjøre livet abroad lettere for to blaude sørlandsberter..

Thoughts

Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal skrive om på en blogg som dette.
Er det lenge siden man har skrevet, så blir man litt stressa og leter febrilsk etter noe å publisere på bloggen. Og man vil ikke skuffe alle de ivrige følgene rundt i verden som stadig er innom for å se om Cecilie har noe nytt og dele. Muligens en innbilsk, men en håpefull tanke.

Jeg har nå kommet over den febrilske tilstanden og stresset litt ned. Og velger å dele noe. Noe jeg har tenkt litt over.

I dag har jeg vært i kirka. Kirka hørtes litt trist ut, er enig i det. Men jeg har tenkt på noe. Som regel sitter jeg igjen med overskudd etter å ha vært i kirka. Som regel er hodet løftet når jeg har vært i kirka. Som regel smiler jeg når jeg har vært i kirka. Jeg har lyst å synge når jeg har vært i kirka. Jeg har lyst å snakke med mennesker jeg møter når jeg har vært i kirka. Å være i kirka byr på utfordringer. Vi trenger flere med på veien. Og alle er vi er vi disipler, hver på vår måte.

Vi har ALLE noe vi kan bidra med. Det handler ikke om å få med flest. Det handler ikke om å være best. Det handler om å åpne øynene, og benytte mulighetene man får.

Vi har startet opp RAHKKIILA(KRIK/CHRISC). Det har vært en kjempestart! Og når vi samles har vi det knallmoro sammen. Ingen av oss er verdensmestere. Noen liker ikke ballsport. Andre elsker å leke. Noen blir runddriblet. Andre ler seg halvt i hjel. Vi er samlet. Vi har det kjekt. Folk fra parken kommer bort, og vil være med. Etter RAHKIILA er stemningen høy. Varme, slitne, men glade ungdommer vender nesa hjemover. Det skaper inspirasjon og motivasjon.

I dag var jeg og Hanne med på søndagsskolen. Kjempestor barneflokk. Vi har lært dem Walk, walk, walk. Walking in the light, med bevegelser til. Og sang for resten av menigheten i slutten av Gudstjenesten. En herlig gjeng med barn. Samlet. Klapper. Stumler fram noen engelske ord. Smiler. Vi tuller og leker. Det gir inspirasjon og motiavsjon.

Jeg og Soil, en gutt i kirka, har begynt å synge litt sammen etter kirka. Han spiller utrolig bra gitar. Men får ikke vist hva han kan ved å spille til allsangen i kirka, hvor hele menigheten synger i hver sin egen dur. Han har øvd på noen engelske lovsanger. Vi synger litt på thai og litt på engelsk. I dag kom flere og satt seg i en ring sammen med oss og sang. Det var flott. Det fyller på med inspirasjon og motivasjon.

Det er bare noe jeg har tenkt litt over..



Soil


Noen av jentene under andakten på Rahkkiila