Thoughts

Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal skrive om på en blogg som dette.
Er det lenge siden man har skrevet, så blir man litt stressa og leter febrilsk etter noe å publisere på bloggen. Og man vil ikke skuffe alle de ivrige følgene rundt i verden som stadig er innom for å se om Cecilie har noe nytt og dele. Muligens en innbilsk, men en håpefull tanke.

Jeg har nå kommet over den febrilske tilstanden og stresset litt ned. Og velger å dele noe. Noe jeg har tenkt litt over.

I dag har jeg vært i kirka. Kirka hørtes litt trist ut, er enig i det. Men jeg har tenkt på noe. Som regel sitter jeg igjen med overskudd etter å ha vært i kirka. Som regel er hodet løftet når jeg har vært i kirka. Som regel smiler jeg når jeg har vært i kirka. Jeg har lyst å synge når jeg har vært i kirka. Jeg har lyst å snakke med mennesker jeg møter når jeg har vært i kirka. Å være i kirka byr på utfordringer. Vi trenger flere med på veien. Og alle er vi er vi disipler, hver på vår måte.

Vi har ALLE noe vi kan bidra med. Det handler ikke om å få med flest. Det handler ikke om å være best. Det handler om å åpne øynene, og benytte mulighetene man får.

Vi har startet opp RAHKKIILA(KRIK/CHRISC). Det har vært en kjempestart! Og når vi samles har vi det knallmoro sammen. Ingen av oss er verdensmestere. Noen liker ikke ballsport. Andre elsker å leke. Noen blir runddriblet. Andre ler seg halvt i hjel. Vi er samlet. Vi har det kjekt. Folk fra parken kommer bort, og vil være med. Etter RAHKIILA er stemningen høy. Varme, slitne, men glade ungdommer vender nesa hjemover. Det skaper inspirasjon og motivasjon.

I dag var jeg og Hanne med på søndagsskolen. Kjempestor barneflokk. Vi har lært dem Walk, walk, walk. Walking in the light, med bevegelser til. Og sang for resten av menigheten i slutten av Gudstjenesten. En herlig gjeng med barn. Samlet. Klapper. Stumler fram noen engelske ord. Smiler. Vi tuller og leker. Det gir inspirasjon og motiavsjon.

Jeg og Soil, en gutt i kirka, har begynt å synge litt sammen etter kirka. Han spiller utrolig bra gitar. Men får ikke vist hva han kan ved å spille til allsangen i kirka, hvor hele menigheten synger i hver sin egen dur. Han har øvd på noen engelske lovsanger. Vi synger litt på thai og litt på engelsk. I dag kom flere og satt seg i en ring sammen med oss og sang. Det var flott. Det fyller på med inspirasjon og motivasjon.

Det er bare noe jeg har tenkt litt over..



Soil


Noen av jentene under andakten på Rahkkiila