onsdag 4. mars 2009

My vacation


Avkopling
Spenning
Nytt
Lenge siden
Bangkok
Støy
Slum - besøk
Gjensyn
Koh Samed
Saltvann
Snorkling
Lemonshake
Antiperm
McDonalds
Solbrent
Hjem til Mook*







Herlig med besøk

--------

mandag 23. februar 2009

Dagens trim



Her om dagen hadde jeg utrolig nok litt ekstra overskudd og energi.
På vei hjem så jeg noen gutter spille fotball på banen ved skolen vi bor i nærheten av.
Kanskje jeg fikk lov å være med dem å spille litt.
Tok med meg ei vannflaske, et kamera og på med joggesko og gikk en tur i nabolaget.
Det endte med en herlig og morsom liten opplevelse.


Jeg hørte musikk og roping. Så så jeg flere damer som stod og trippet fram og tilbake og viftet med armene i lufta. Det var dagens aerobic - time med instruktør. Damene hadde nok en gjennomssnittalder på 50. Jeg storkoste meg. Og de lo godt når instruktøren måtte komme ned til meg for å vise hvordan jeg skulle utføre hoftebevegelsen riktig. Om ikke jeg ble helten, ville de i hvertfall jeg skulle ta med meg en venn og komme igjen.



Et glimt i hverdagen.




Hun med orange blomstrete topp lo mest. Hadde hun sett dette vet jeg ikke hvem som hadde ledd mest.



PS. Prøvde å bli med guttene å spille fotball. Men før jeg hadde kommet bort til banen, var nesten alle bortevekk. Sjenerte og flaue. Jeg måtte jo nesten ta noen skudd på mål når jeg først hadde kommet bort. Pinlig. De spilte barbeint, jeg med sko. Trodde min karriere som høyre midt på pikelaget til Lyngdal Idrettslag hadde lagt litt bedre spor enn det...

søndag 15. februar 2009

Say CHEESE!!




Herlig, ekte og tannløst smil.
Smil.
Et smil kan gjøre så mye.
Smil.
Et smil er viktig.

Smil.



onsdag 4. februar 2009

One of our goals - Check!!

Før vi ankom Mukdahan eller Mukda, Mukdis, Muk, Mook eller hva du vil kalle det, ante vi ikke at kafeen som var blitt skrytt så opp i skyene, virkelig VAR så oppi skyene!

For en plass! Vi er nå kommet til buddies - stadiet, er på fornavn og har en særdeles god tone med de ansatte, og trives utmerket godt med det!

Her har vi vår faste sofa. Av med skoa. Vi drikker alltid det samme. I dag prøvde jeg forresten noe nytt, blåbær smoothie. Favoritt nr 2. etter Moccha Frappe!



Kaffeen har ALT den trenger! Og den har alt mulig og tilby: digg musikk i bossa - style, fretex - stil, hippe t-skjorter, vanlig do, internett, bøker og blader fra hele verden, vaffel, sykkel til utleie (for dem som ikke har en blå-jalla-plastikk-sykkel med kurv) avslappende og god stemning, vifter, stikkkontakter, postkort, ja, alt man kan tenke seg.

Vi hadde et mål om å komme på nett med goodmook* og folkene her. Det har vi faktisk klart! Og det er vi storfornøyde med!



Nå må jeg gå. Vi ble nettop bedt på middag her. Skikkelig thaimat, stekt griseskinn og (papayasalat) med fisk (hel), blåskjell og chilli chilli chilli og alt "spiselig" oppi. Puh.








Takk til goodmook* for å lyse opp dager og gjøre livet abroad lettere for to blaude sørlandsberter..

søndag 1. februar 2009

Thoughts


Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal skrive om på en blogg som dette.
Er det lenge siden man har skrevet, så blir man litt stressa og leter febrilsk etter noe å publisere på bloggen. Og man vil ikke skuffe alle de ivrige følgene rundt i verden som stadig er innom for å se om Cecilie har noe nytt og dele. Muligens en innbilsk, men en håpefull tanke.

Jeg har nå kommet over den febrilske tilstanden og stresset litt ned. Og velger å dele noe. Noe jeg har tenkt litt over.

I dag har jeg vært i kirka. Kirka hørtes litt trist ut, er enig i det. Men jeg har tenkt på noe. Som regel sitter jeg igjen med overskudd etter å ha vært i kirka. Som regel er hodet løftet når jeg har vært i kirka. Som regel smiler jeg når jeg har vært i kirka. Jeg har lyst å synge når jeg har vært i kirka. Jeg har lyst å snakke med mennesker jeg møter når jeg har vært i kirka. Å være i kirka byr på utfordringer. Vi trenger flere med på veien. Og alle er vi er vi disipler, hver på vår måte.

Vi har ALLE noe vi kan bidra med. Det handler ikke om å få med flest. Det handler ikke om å være best. Det handler om å åpne øynene, og benytte mulighetene man får.

Vi har startet opp RAHKKIILA(KRIK/CHRISC). Det har vært en kjempestart! Og når vi samles har vi det knallmoro sammen. Ingen av oss er verdensmestere. Noen liker ikke ballsport. Andre elsker å leke. Noen blir runddriblet. Andre ler seg halvt i hjel. Vi er samlet. Vi har det kjekt. Folk fra parken kommer bort, og vil være med. Etter RAHKIILA er stemningen høy. Varme, slitne, men glade ungdommer vender nesa hjemover. Det skaper inspirasjon og motivasjon.

I dag var jeg og Hanne med på søndagsskolen. Kjempestor barneflokk. Vi har lært dem Walk, walk, walk. Walking in the light, med bevegelser til. Og sang for resten av menigheten i slutten av Gudstjenesten. En herlig gjeng med barn. Samlet. Klapper. Stumler fram noen engelske ord. Smiler. Vi tuller og leker. Det gir inspirasjon og motiavsjon.

Jeg og Soil, en gutt i kirka, har begynt å synge litt sammen etter kirka. Han spiller utrolig bra gitar. Men får ikke vist hva han kan ved å spille til allsangen i kirka, hvor hele menigheten synger i hver sin egen dur. Han har øvd på noen engelske lovsanger. Vi synger litt på thai og litt på engelsk. I dag kom flere og satt seg i en ring sammen med oss og sang. Det var flott. Det fyller på med inspirasjon og motivasjon.

Det er bare noe jeg har tenkt litt over..



Soil


Noen av jentene under andakten på Rahkkiila

lørdag 17. januar 2009

Godt å være tilbake i Mook


Det er en god følelse. Å kunne si at det er godt å være tilbake. Å mene det.
Det er en god følelse. Å kunne si at jeg gleder meg til tiden framover. Å mene det.
Det er en god følelse. Å kunne si at jeg kommer til savne Mukdahan og folkene her. Å mene det.

Som jeg har sagt så mange ganger på denne bloggen, så er jeg veldig heldig som har denne muligheten. Treffe så mange flotte folk. Se et annerledes liv. Bli utfordret. Lære. Se. Oppleve.

Jeg og Hanne ble syke etter Infield. Var litt kjipt. Men vi er veldig flinke til å synes synd på oss selv når vi ligger i hver sin seng, verker og løper inn og ut på do, ser på film, får salte chips og brus og loffbrød levert på døra, forteller flauser, sover, bare ligger under hver sin dyne og syter. Men vi er mye bedre nå. Og har hatt en flott uke tross sykdom og litt kleine hoder.

En flott dag på jobb i dag. Alltid spennende å komme til kirka på lørdager og andre dager vi underviser. Hvor mange kommer? Er det noen nye? Kommer det noen i det hele tatt? I dag var det mange flotte og lærevillige barn som satt klare når vi kom i tuktuken. Dagens tema: Fruit. One banana. Two bananaSSSSS. Og gjett om de drog på s`en. Vi lærte dem sang og lekte. Mange herlige smil og hjertelig latter. Slike dager er viktige og betyr masse.

Det er en god følelse å føle seg hjemme og velkommen i et fremmed og annerledes land.
Det er en god følelse å savne hjem, savne Norge og folkene, men tross det, kunne nyte tiden her.
Det er en god følelse å høre barna rope Faa and Som, når vi går forbi skolen i friminuttet.
Det er ikke fullt så god følelse å høre dem rope: Go home. Men så vet vi at det er den lille engelsken de kan. Og forhåpentligvis kan vår lille erfaring som engelsklærere bety noe for barna som vokser opp i en by der mangelen på engelskkunnskap er stor, både hos små og store.



Hanne med vasken på sykkelen, Ingvil med vasken på hodet,
Somchai på mopeden og bondegården i bakgrunnen. Flott gjeng!!



Noen barn nede i gata. Tenk at en fahrang vil stoppe opp å ta bilder!
De løp etter meg.. Så moro å bli tatt bilder av. Pepsiiii




Hanne på skattejakt med misjonærbarna. Stor stas. Men noen
hunder hadde desverre funnet skattet før oss. Så Kaptein Sabeltanns
høyre hånd måtte trå til, mens barna ble ledet på "ville veier"..



Kanskje det lille vi gjør, er viktig? Som Agnar sier: Det er ikke sikkert dere får se frukten av arbeidet deres mens dere er her, men det dere gjør er viktig og frukter plantes.

søndag 11. januar 2009

INFIELD



Godt nyttår godtfolk!

Vi har nettopp kommet hjem fra Infield-kurs og visum-tur i Laos.
Her kommer litt fra turen i korte trekk.


LAOS. Fjell. VANN. God mat. Norsk sjokolade. Tubing. Bibeltimer. BRA undervisning.
Dele opplevelser. Gi hverandre råd. Hente inspirasjon og motivasjon til å stå på videre.
Sol. Turer. Sightseeing. Slenge seg i slynge langt langt oppi lufta og ned i vannet (KICK)
Grotter. Vandre over elva. Jogge på slippers. God mat! Friends visning på resturanter.
Gode samtaler. Internettfri. Lovsang. God mat. Hårete og skittent hotell. Pizza med egg.
Bade. Gå, gå, gå. Fjellbestigning. Godt å møte andre HALD-studenter. Team-Asia.
Gode lærere. Strekke seg mot nye mål.
Klar for å gi jernet.


Tiden går fort...













TAKK for et flott Infield-kurs!