OBS!!

Vil bare informere om at jeg har 3 nye innlegg på bloggen. Så husk å få med dere alt.
Skal prøve å blogge fra Impuls-festivalen så fort jeg får tid, men disse 3 får holde for en liten stund.

Enjoy :)

Siste tur langs kysten og siste bad i saltvann på lenge lenge....

I helga var Hanne, Silje, Else, Mari og jeg sammen med to canadiske jenter som vi er blitt venner med fra thaiskolen, på Koh Samet. Koh Samet er en øy på ca. 10km som ligger omtrent en time fra Hua Hin som er 3 timer fra Bangkok, med buss.
Vi fant ut at nå, mens vi har sjansen, og språkkurset enda pågår, og vi hadde fri en langhelg, så reiser vi 7 jenter på tur. Etter råd fra både norske og thailandske kontaktpersoner, som sier vi bør oppleve og se så masse av Thailand nå, før vi begynner praksisperioden sånn på skikkelig. Thailand er så stort, og det er så mye å se og oppleve, at har vi sjansen må vi gripe den. Vi var litt i tvil, men valgte å bli med, og det angrer vi ikke på.
Det var skikkelig godt å komme litt bort fra all eksos, tuting og kjøring og bare kunne slappe av og lade batteriene til siste innspurt med thai-undervisning.

Dette er noe av det vi opplevde i helgen:

· Sove 7 jenter første natt i 4 senger, siste natt i 2 senger!
· Løpe på krittkvit sand som føltes som mel når du tråkket på den.
· Høre bølger plaske innover stranden.
· Se jentefilm på pc`en i senga på kvelden.
· Knekke ei av de to sengene siste natta, men Mari fikk fikset den før vi sjekket ut..

· Vi var på en lang båttur med sightseeing innom 4 andre små øyer
· Vi snorklet
· Vi solte oss
· Vi spiste Roti (deilig pannekake som selges på stranda, med melk, sukker og sjokolade og lignende)
· Bade i pisselunka vann
· Fikk mange myggstikk
· Intens solkremsmøring
· Vandre langs stranda på kvelden å høre musikk, se masse lys og raketter
· Brenne oss på brennmaneter
· Drikke fruktshake
· Mate haier og skilpadder
· Sove blant firfisler og maur (som vi bare må venne oss til)
· Ta båten hjemover i storm og 2 meter høye bølger
· For så å komme tilbake til Bangkok, ta en taxi som vi ikke vet om taximannen snakket thai eller engelsk eller noen av delene, men som brakte oss trygt ”hjem” til vårt foreløpige hjem..

Konklusjon: Helgen var innholdsrik og viktig. Innholdsrik fordi vi får mange minner, ble bedre kjent med hverandre, opplevde spennende og morsomme ting. Viktig fordi det å kunne samle litt energi, la kroppen få slappe litt av og lade batteriene trengs når man skal leve i en intens og stor storby, gå på skole 5 dager i uka, lære et helt nytt språk og i tillegg prøve å passe inn i et totalt fremmed, annerledes og utfordrende land, som Thailand er. Vi vet at vi har masse å lære og mye i vente, da kan denne helgen gi oss et ekstra giv til å gå på videre!

På badetur med noen fantastiske barn - fra slummen..

De som kjenner meg godt, eller du trenger kanskje ikke kjenne meg så godt for å vite at jeg er utrolig glad i bade. Om sommeren kan jeg bare ligge i vannet. Under vann. Hoppe. Dykke. Bare plaske og nyte følelsen av å kjenne vannet mellom fingrene og tåsene.

Forrige uke var jeg så heldig å få lov å bli med som leder sammen med Hanne, Else, Silje, Mari, Arne (Ørne, som thaiene kaller han for, han er misjonær her i Bangkok sammen med kone og 2 små jenter) og en kul prest fra Immanuel kirken og en barnehagetante i Home of Praise (barnehagen i slummen)
Vi hadde med oss omtrent 25 barn. På avstand ser de ut som helt vanlige barn. De er vanlige barn, men fra en helt annen plass enn de barna vi er vant med å passe på og leke med. Disse barna kommer fra og bor i slummen. Klongtoey-slummen under highwayen i Bangkok, ikke så langt fra der vi bor, egentlig. Han yngste som var med var kanskje 5 år og han eldste rundt 13 år. Noen var søsken. Andre kompiser eller venninner. Vi satt oss inn i bussen som hadde skvist seg innover i slummen.

Vi fikk beskjed om at de hadde spist et måltid før vi drog, men om de hadde det er ikke lett å vite. Mange av barna har kanskje alkoholiserte eller narkomane foreldre som ikke gidder å lage mat til dem. Gir de kanskje heller noen få baht så de kan gå og kjøpe seg noe godteri. Ikke rart mange har svarte små, ødelagte tenner..

Noen av barna var helt i hundre. Noen hadde stelt seg med solbriller, leppestift og hadde med seg en kam som de ofte kammet håret med. Noen av gutta hadde med seg en sniffer (typisk thai, ligner på en leppestift, som de har en sabla sterk duft i, som renser og frisker opp hele systemet – som man blir veldig avhening av, ikke noe farlig, men sikkert vanskelig å slutte med) i tillegg til sniffer var capsen på plass. I løpet av turen gikk både capsene og blant annet mine lilla solbriller på rundgang. Alle ville prøve, og danse til musikken som var på høyttaler i bussen.

Andre barn var tydelig spente. Vi hadde hørt at noen av dem aldri hadde vært på stranda før. Aldri badet i sjøen. Det viste seg at jeg kom til å være masse med en av disse. Ei storesøster som hadde med seg sine to tvillingbrødre. Hun var sterk utad og tydeligvis sjefen og kunne lett slå til småbrødrene sine. Vi var på gruppe sammen. Den rød gruppa. Sii dEEng (rød på thai) Jeg fikk også høre at hun og brødrene var de av barna som kom fra den verste familien. Begge foreldrene drev med narkotika og hadde verst levekår.

Da jeg hadde kommet meg ned til vannet og dukket meg, så jeg hun stod langs vannkanten. Holdt seg på avstand. Stod langt nok borte så bølgene ikke kom fram til henne. Hun prøvde nok å tulle seg litt vekk. Ikke vise at hun var redd. Jeg rakte fram armene mine for å vise henne at jeg kunne løfte henne uti og holde henne. Hun kom i armene mine. Redd, men vi tok skritt for skritt. Lenger og lenger ned i vannet. Vi ble sammen hele dagen. Fant oss en gummiring som vi lå oppi. Der var hun ganske trygg. Hun ville vise meg når hun prøvde å svømme. Jeg klappet i hendene og sa chai chai. JA! JA!

Vi var også i en apekatt-park. Lederne var like skvetne som barna. Plutselig kom det en ape hoppende ned fra trærne og slengte seg ned til oss. Noen av barna kastet godteri til de. En av gutta fikk seg et kutt i nakken. Han ble nok litt for tøff og apen slo til. Men det stoppet ikke moroa.

Jeg og Nuun, som jentas nickname var, hang sammen hele dagen. På bussen på vei hjem kom hun av og til å bare prikket meg på låret når jeg lå å sov. Så voknet jeg og så på henne. Hun smilte og lo. Det var en flott opplevelse å se ei jente bli tryggere og tryggere. Både på meg og på vannet vi badet i tidligere på dagen.

Grudde meg til å kjøre inn i slummen igjen, og slippe ungene ut av bussen for så å se dem gå hjemover. Og ja, det var ille. Det var vondt å se på. Nuun og brødrene og flere av de andre barna tuslet sakte hjemover mot skitne, ekle, skumle og gamle blikkskur. Jeg måtte rope på henne. Gikk mot henne og gav henne en klem, før hun gikk videre.

En veldig spesiell, tankevekkende og minnerik dag i en travel-fremdeles-turist-hverdag i store, mangfoldige og kontrastfylte Bangkok.

Kanskje hun allerede har glemt meg, men jeg vil ikke glemme henne og de andre barna…

THAIskole..

Sawatdiikha - Hei! Sabaay dii may kha? - Hvordan går det? Dichan chuu Faa. - Jeg heter Faa. Khun chuu aray kha? - Hva heter du? Dichan khii rotfayfaa thung rongrian kha. - Jeg tar skytrain til skolen. Dichan phut pasaathay nitnoy kha. - Jeg snakker litt thai. Thawray kha? – Hvor mye koster det? Khun choop sii aray kha? – Hvilken farge liker du? Dichan choop sii chompuu kha. – Jeg liker rosa. Muankan. – Like. Maymuankan. – Forskjellige. (SAME SAME – but different)

Dette er litt, noe av det simpleste jeg lærer på skolen, foreløpig. Tenkte det kunne vært kult for dere hjemme å lære litt dere også. Kommer nok kun til å gå i thai på meg de første ukene når jeg kommer hjem. SAME SAME, sier alle thaier. De selger mange t-shirter på markedene med SAME SAME foran og – but different, bak. Else trodde første det var same same som i same same fra nordnorge. Hehe..

Skolen går greit. Vi har en herlig lærer som dere allerede har sett bilde av. Men hvor mye pasaangrit (engelsk) hun egentlig forstår eller snakker er ikke så lett å vite. Men hun smiler i hvert fall alltid. Før helgen hadde vi prøve. Vår første thai-prøve. Hvordan det gikk skal vi ikke offentliggjøre på bloggen, men det er jo litt status å kunne si at jeg har hatt prøve i thai. Det er det ikke mange som har hatt.

Yes yes og et vakkert smil er det thaiene er best på, so far. På skolen, rett før prøven, satt Hanne, Mary (vår klassevenninne fra Japan og USA) og jeg og funderte over noe vi hadde gått gjennom, vi spør henne. Hun svarer selvfølgelig: Yes yes, og smiler. Mary blir oppgitt og Hanne sier: Everything is yes!!!! Yes yes. Yes yes yes. Vi må bare le. Smile tilbake. Frustrasjonen bak smilet må vi prøve å skjule. De prøver så godt de kan. Da må vi gjøre det samme…

Choot! - Stopp!

Ps. Må bare legge til at det kan virke som thai virker veldig lett utifra det jeg har nevnt over. Men der må du tro om igjen. Husk at vi har 5 toner og maaange ulike vokaler som høres helt like ut. Altså sier du ikke ordene i rett tone og uttaler vokalene rett, og ikke har kontroll på hvordan alt skal sies, så kan du støte på ulike, minnerike og morsomme situasjoner. Ikke at jeg snakker egne erfaringer, men...

Små glimt fra livet i Thailand, så langt...

Munker vandrer langs stranda for å samle almisser..

¨
Vi stod opp før 05:00 på morgenen for å få med oss soloppgangen på stranda i Hua Hin,
som aldri kom.... Zzz



Vår herlige lærer på Thaiskolen.
(Hun klarer ikke helt å si Cecilie, så blir oftest noe som: Sillycilie)



Prøver å snakke med en usikker og skeptisk jente i barnehagen i slummen
(Home of Grace) Mange av barna begynte å gråte og kastet seg over barnehagetantene da vi kom inn.
De ble nok livredde for se store hvite monstrene som kom
stormende inn i barnehagen deres, og ville leke med dem..



Vi vandret langs elven for å komme inn til slummen, her ser du litt av boforholdene...
Elven er noe av det ekleste, tykkeste og skittneste jeg har sett...


Digre purker (griser) som ligger å daffer i slummen, noen få meter fra
barnehagen der barn fra slummen går...


Nydelig jente i kirken til NMS, her i Bangkok..


En herlig gutt som måtte hjelpe denne lille jenta å vaske seg med en
liten hageslange utenfor kirka etter middagen vi fikk servert etter Gudstjenesten..



Her sitter vi å snakker med unge gravide jenter på Nådehjemmet. De sitter og broderer vakre
broderier og håndverker som vi kunne kjøpe med oss.. De ville så gjerne vi skulle synge en norsk julesang for dem.
"En stjerne skinner i natt" blir sjelden sunget i over 30 varmegrader
sammen med 14-26 år gamle jenter som er gravide eller nettopp har født et lite barn,
kanskje blitt voldtatt, uten utdannelse og er stengt ute fra familien sin..


Måtte bare ha dette bildet med. Denne manneboxeren kjøpte jeg en av de første dagene på TESCO.
Har blitt min yndling og jeg digger den. Anbefales..

Tanker etter en spesiell dag i Bangkok...

Ligger i senga mi. Klokka er ALT for masse. Jeg skal på Thai-skole i morra. Første time med thaiundervisning. Kommer til å sovne. Da blir jeg kanskje smækka med linjal av læreren.
I dag har jeg vært i slummen. Kan ikke forklares. Store feite ekle griser ligger i gjørma på vei til barnehagen der vi møtte mange barn. 0-3 år. De bor i slummen. Foreldrene er kanskje skilt og/eller avhengig av narkotika. Vi gikk langs den styggeste, fæleste elva jeg har sett. Over en skummel og falleferdig bro. Inn gjennom en slags port. Forbi en boksering. Folket i slummen bokser nok der av og til. Folk stirrer på oss over gittrene i vinduet i høye, onde og igjen fæle murhus. Andre bor i blikkskur. Så over veien og inn under BRUA. Brua som det er et liv under. Hovedvei på toppen. Slum under. Barna begynner å grine når vi kommer inn i barnehagen. De er redde for oss. Vi må sette oss ned for å ikke se så truende og skumle ut. Etterhvert blir de tryggere. De stirrer på oss som om vi var samer fra nord. Vi tar masse bilder av dem. Etterpå viser vi de bildene vi har tatt av dem. For vi har jo digitale kameraer. Det har det nok aldri sett før. De ser seg selv. De ler. De klatrer på gjerdet for å si bye bye når vi går. Såå vanskelig å gå fra dem.. Setter oss i taxien. Kjører inn til Bangkok slik de fleste tenker Bangkok er. Nå glemmer vi det vi nettop har sett. Etter et deilig måltid med Pad Taio, på gata (delte bord med fremmede,trangt om plassen, "oppvaskmaskin-damen" satt i "resturanten" på en liten krakk og vasket tallerkner, skjeer og galfer) setter vi oss i Tuk tuk. Kjører til MBK. Det største kjøpesenteret i Bangkok. Etasje på etasje med ALT. Vi er nordmenn. 100 Baht er under 10 NOK. Vi kan bare punge pengene ut. Drikker Mocca Frappechino på Starbucks. Avslutter dagen med thai-fotmassasje i 1 time. Så tar vi skytrain. Vi er på overflaten. Vi er enda turister. Vi har bare sett litt. Vi vandrer hjem med hendene fulle av plastikkposer. Kommer opp på hotellrommet, må dusje etter å ha vært i slummen. Så skriver jeg dagbok. Må få dagens opplevelser og tanker ned på papir. Selv om det ikke går ann å beskrive eller forklare. Kontraster. Alt for mange og store kontraster.
Til slutt samles jentene på vårt rom, vi ser Sex & the City-filmen(som vi kjøpte i dag) før vi legger oss. For en dag. Så spesiell. Så masse å tenke på. Det kommer mer. Vi skal inn under overflaten… I hvertfall litt.

Thailand - I`m here

Sabla spent gjeng rett før vi skal inn på flyet..


Klokka er 23.30. Stedet er Bangkok. Landet er Thailand. Gradestokken viser garantert over 30 grader. Her er jeg. Jeg er her. Nå som turist, veldig turist. Vil inn under overflaten. Vil lære masse. Oppleve masse. Gjøre masse. Ta del. Hjelpe. Tilføre. Tilføres. Tilbakeføre. Jeg vil masse.
Jeg trives. Alt er veldig nytt, spennende, noe er skummelt, men jeg trives.


Allerede på flyturen ned, midt på natta møtte jeg på mitt første kultursjokk. Hanne (min fete teammate) og Else (med rødt,nyklipt hår) satt sammen. De sov. Jeg sov også, men våknet brått da jeg hørte en hollandisk-engelsk dame stemme si: Do you want some ice-cream? Hadde nettopp våknet så i grunnen fristet ikke is så veldig masse. Men så så jeg at hun også delte ut nudler. Jeg spurte høflig om jeg kunne få noen nudler. Fikk en boks med varme nudler og noen grønnsaker – og en liten avlang tynn pakke med noe inni. Skjønte ikke helt hva dette var. Så litt rundt meg. En ganske så kul eldre Stavanger-dame satt rett over gang for meg og slurpa i seg nudler, med pinner. PINNER? Pinner, skal jeg spise nudler, midt på natta, på flyet, med pinner? Jeg har aldri spist noe mat med pinner før. Jeg begynte å le. Alene, for meg selv. Her har jeg fått utdelt en godluktende, fersk og varm boks med nudler, men jeg vet ikke åssen jeg skal klare å spise det. Jeg spurte den skjønne hollandiske damen, med et godt, men litt flaut smil om munnen, om de kanskje hadde en fork (gaffel) fordi jeg visste ikke åssen jeg spiste med pinner. Jeg sa at jeg skulle lære det, men hadde bare ikke kommet så langt. Hun dro på den, og sa at hun skulle lære meg det. Hun åpnet den lille uskyldige pakken og viste meg. Det så jo drit-enkelt ut. Hallo. Takk, sa jeg. Så gikk hun. Da var det min tur. Fyttikatta. Dette kommer aldri til å gå. En og en nuddel. Får tak i enden og må slurpe resten i meg. Gav opp av og til, to en pinne i hver hånd og bare skviste nudlene sammen og stappet dem godt opp i munnnen. Så jeg en av flyvertinnene nærme seg, eller at den kule nabo-dama så bort på meg, tok jeg raskt pinnene sammen og latet som jeg hadde skikkelig teget. Den kule nabo-dama var nok ferdig for en halvtime siden, da jeg endelig fikk svelgt den siste biten. En flau, men lærerik opplevelse. Lærte noe da, tross alt. Morsomt.


Denne lille historien fra et av mine første kultursjokk måtte jeg bare dele med dere. Og jeg har den glede å informere om at jeg er blitt mye bedre. I begynnelsen var maten her veldig spesiell, det er den jo enda,men jeg blir vant med det for hver dag som går. Foreløpig er det Pataio som er favoritten, og pommes frites på Mac.Donald selvfølgelig. Må også nevne den utrolige nypressa vannmelon eller ananas fruit-shaken på nabo resturanten. Namm!


Ellers går mye av tiden vår nå, som turister (husk det) til å svette, gå langs eksosfylte gater, liste oss unna skumle,knurrende ekle løshunder, gå på noen av verdens største og råeste markeder, ta masse bilder, handle på TESCO (vår stambutikk-den har alt) handle falske, men sabla kule saker , kjøre skytrain, bli overrasket over alle transvesittene her, hilse på alle de utrolig smilende vakre menneskene her, drikke store mengder med vann, le over flaue hendelser som vi ofte kommer oppi, irritere oss grønt over maten vi får eller ikke får som vi ikke skjønner hvordan vi klarte å bestille, gå langs helt ville veier der biler, lastebiler, rosa taxier, taxi-mopeder og tuk tuk`er kjører som gale og ellers beundre og bare stirre på et annerledes folk, en diger storby, gule konge t-skjorter(ja, vi har kjøpt dem,”meget vakre”), utrolig spesiell mat som stekte gresshopper, helstekte høner som henger i vinduet, frukt jeg aldri har sett som ligner på et øye og store marked man kan kjøpe halvdøde hunder,katter, papegøyer, ekorn, rotter og gullfisker til kjæledyr. Jeg er fascinert.

Dette bildet taler vel for seg selv...


Nå kan jeg kun introdusere meg selv, hilse: Savadika (veldig nasalt) og takke: Krop kuhn ka! Om noen få dager begynner thaiskolen. Da blir det rett rygg, masse thai på kort tid, pugging, strengt, spennende, vanskelig, morsomt og mange nasale lyder. Gleder meg.


Joke, vår kontaktperson og hans skjønne kone, Lilly, tar godt vare på oss. Vi er takknemlige. Takk også til dere hjemme som tenker på og ber for oss. Ja, Norge kommer til å bli savnet. Men nå er det Thailand jeg må forholde meg mest til. Det er ikke alltid like lett, men dette vet jeg blir en flott og unik utfordring. Samtidig er det godt at det er mange andre venner som er rundt i verden nå, som opplever så å si det samme som jeg. Vi er i helt nye land, møter helt nye kulturer, religioner og språk ikke minst. Da er det godt å vite at Gud er like mye Gud her , i Thailand eller Nepal, Uganda eller på Madagaskar, som Han er Gud hjemme i trygge Norge.

Min utrolig herlige team-mate. Min bedre halvdel her nede.. ;)

Vanvittig morsomt det blir når man bestiller nummer sizipgao og får nummer sizipbææt... Hehe

Tha gang - samlet i en Tuk Tuk. Vi tar Thailand med storm ;)

Kram från FHA - Cecilie