HAPPYHAPPY

Den 28 oktober 2009 gikk min kjære, Andreas, ned på kne och frågade mej:


Cecilie, vil du gifte deg med meg? (brei bergensdialekt)

Og gjett om jeg sa ♥ JA ♥!?! (Så søtt som det er mulig med sørlandsdialekt)



Veldig skjønn kortversjon av en fantastisk kveld :
Det var chill, på vår måte, kakemann, vannflaske, julebrus, svaberg, sjøen, opphold (vi holder til i Bergen) tårer, latter, smil, rolig, behagelig og trygt!!



For en opplevelse! Må erfares! Jeg er kjempeGLA og trives godt med ring på fing. Det er rart og på en måte føle seg voksen, men på en annen måte være alt for liten til å bli voksen.
Mitt hjerte er takknemlig og jeg vet at jeg kommer til å få en himlaBRA framtid sammen med Kveitebollen min (et av Andreas`mange kallenavn)





Har ikke vært så ivrige med fotokamera, enda, men her er et lite bevis tatt med mobiltelefonen min. Måtte legge inn et lite innlegg her på bloggen, for å oppdatere min herlige sivile status :) Bedre sent enn aldri.





For those of you reading my blog, and do not understand why I`m so happy : I`m engaged, that`s why :D

Dragen stiger..

For ikke mange uker siden framførte jeg et selvskrevet kåseri for klassen
(på HØYskolen) som skulle ta utgangspunkt i det kinesiske ordtaket;
"Det er i motgang at dragen stiger"
Jeg må være såpass ærlig å si at det gikk over alle mine forventninger rett og slett.


Dette innlegget skriver jeg mest for å oppdatere hvordan formen til min kjære er. Og ja, som jeg skrev i min beskjedne innledning, så stiger formen.
Han ble bare 5 dager på sykehuset før han ble skrevet ut. Og det tok mange dager før han ville få i seg særlig mat. Men nå begynner formene og fylles. Så det er vi alle veldig fornøyd med og takknemlige for.


Så må man bare ta en dag om gangen har jeg skjønt. Mye som skal gjøres, mye å lese, flere eksamener å fokusere på, mange tilbud på Spar, mye å gjøre, mye kjedelig, men mest gøy!!


Noe fint, viktig og utfordrende jeg leste i Matteus i gårkveld, som vi alle har hørt før, men som vi absolutt trenger å høre igjen: "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv."


Her er noen glimps fra sykehusoppholdet:


Andreas og sin gode venn, VG +
Intravenøststativet har kommet seg ut i ganga.



Andreas, sportsidene i VG og spyttekoppen
som jeg var veldig flink til å tømme når den var full.



Litt plaster på såret var jo at han ikke fikk
svineinfluensa. Her ser du spyttekoppen på litt
nærere hold. Masse proteiner!!

Spesiell helg på Sørlandet

På fredagsmorgen var jeg og Andreas tidlig ute og stod lenge i kø når PLATOU sport hadde
SKIBALUBA i Arenumhallen her i byen. Det var tjookt av folk! Jeg fikk med telemarkstøvler, skihjelm, 2 jakker og 2 luer. Og er absolutt veldig fornøyd med det :) Det trengs ordentlige jakker og skikkelig utstyr når man velger å bo i Bergen og være sammen med en skifrelst gutt og hans familie med hytte på Golsfjellet.

Etter innkjøpet og flere timer på salg var flytur hjem til mitt og mine neste stopp! Vi tok fly fra Flesland og ble hentet av pappa på Kjevik. Å, det var godt å kommer hjem. Mammas mat, kosestund i kjelleren, spise masse drit og ha full tilgang til alt mulig usunt i skapene. DIGG!

Men Andreas var i grunnen ikke helt i form når vi reiste nedover. Og det ble bare verre. Sent lørdagskveld måtte jeg kjøre han inn til legevakta i Flekkefjord. Han fikk beskjed om infeksjon i halsen. Og at det eneste han kunne gjøre var å ta smertestillende tabletter.

Han klarte ikke å svelge sitt eget spytt og lå stort sett kun i senga si hele helga. Vi reiste hjem i går. Det var en lang og vond flytur for Andreas sin del. Faren hans, som er lege, hentet oss på flyplassen. Han fikk sjekka Andreas og fant ut at han måtte legges inn på sykehuset. (!!)

Så i kveld har jeg vært å besøkt Andreas på sykehuset. Han har kyssesyka og streptokokker! Han får væske inn via intravenøst og pencilin. Så får han litt morfin av og til. Vet ikke hvor lenge han er der. Men håper han kommer ut før helga. Hjem til mor og få god pleie og forhåpentligvis kunne spise og drikke så mye han vil.

Vær gjerne med å be for Andreas. Han trenger det.

SWEET WEEKEND ♥

Det har vært bryllup i helga.
Ingvild og Øyvind (storebror til Andreas) ble godt gift, og nå er de i Paris!
Det var et herlig bryllup. Skikkelig avslappet og digg stemning.
Jeg fikk vært mye med familien Bruserud og koste meg virkelig.
Bunaden ble godt brukt! Bunad er i grunnen utrolig fint og veldig koselig.

Jeg og Andreas hadde en sjempechill helg sammen! Var på date på søndag og så Upperdog på kino! Veldig morsom film, samtidig alvorlig og ettertenkende. Trives veldig godt i Bergen. Og er utrolig heldig som har Andreas her. Han er en trygghet!

Denne uka er det observasjonspraksis. Spennende. Er med en flott praksisgruppe på Haukeland skole i 1.klasse. De er så små og søte! Må skjerpe meg med skolearbeid. Skal bli en veldig flink student!

Gleder meg til fredda`! Da kommer Joachim (lillebror) på besøk til byen! Det blir fett! Vi skal rocke Bergen!!


PS. Jeg har begynt å danse!! Eller bevegelse til musikk! ;) Det tar bare helt av og stortrives med det! Hiphop /streetdance! Det kicker! Er høydepunktet i uka og jeg gleder meg som en unge til hver torsdag! Peace, Rock`n Rolf Danseskole!!!



..

Hanne - 23!

Denne vakre kvinnen fyller 23
12 september 1986
Kom Hanne
Ikke hvilken som helst Hanne
Hanne Alfsen
Jeg traff Hanne for litt over ett år siden, og vi er uadskillelige
Først Thailand
Nå romvenninner i Bergen



Hanne er slående vakker til alle døgnets tider
Hanne er proppfull av kvaliteter
Hanne er tØff
Hanne er ram på cafè-livet
Hanne er en levende inspirasjon
Hanne er tålmodig, lyttende, omsorgsfull og grensesprengende



Hanne er helt!



Ha en NYDELIG dag, min kjære venn og roommate
I`ll try my best, to make the day good for you

♥

KOse-helg

På torsdag reiste både Hanne og Olav til de sørlandske strøk. Og på fredag dro jammen med Andreas til Kr.sand for å padle NM. Så da var jeg her, litt ensom. Men så har jeg noen andre fantastiske mennesker som bor her i Bergen. Familien Brunstad, som i helga bestod av tante Wenche og kusin Hanna Lovise. Det var trygt! Jeg var så heldig å få være der fra fredagskveld til søndagsettermiddag. Deilig.
Jeg og Hanna Lovise hadde tidenes JENTEdag, med frokost ute på onkels nysnekrede platting i sola, shopping, stæsj, smoothie, hjemmelaga himmelsk pizza, himla mislykke, hver sin lille brus, hver sin "lille" chipspose og tidenes sterkeste kjærlighetsfilm: PS. I love you. Puh.. Ja, man kan si at det var en HERLIG dag. Takk, kjære kusine. Koste meg gløgg!!


Vakre Hanna Lovise

På torsdag før Hanne reiste fikk jeg bursdagsgave av ho!! Gurimalla, den dama er KUL tversgjennom, og jeg skjønner at hun kjenner meg ganske godt nå. Jeg fikk en ROSA stekepanne med RØDE prikker på!! Prikkede eggglass i forskjellige farger. Og Papaya-bodybutter fra Body Shop*. Takk, Hanne. Det var en utrolig koselig gave, som jeg satt veldig pris på.

Andreas kommer hjem sent i kveld fra NM. Gleder meg til å se han i morra. Godt å ha han så nærme. Endelig. Han har kjøpt seg longboard. Så nå blir det skating for alle penga. Jeg må nok prøve meg jeg og, selv om jeg er mer den typen som veldig-heller-gjerne kan sette rumpa godt nedpå brettet og renne rolig og kontrollert ned bakken, heller.


Longboard, OBS, Andreas har orange hjul*

Mine kjære, hvorenn dere er, jeg har det BRA og trives kjempegodt i Bergen. Skolen er spennende og utfordrende. Med gitarundervisning, gehør og drama på en og samme dag, skjønner dere at dagene er innholdsrike og morsomme. Har en fargerik og mangfoldig klasse som jeg tror jeg kommer til å ha det fint sammen med fremover. Skal snart ut i observasjonpraksis. Det blir gøy!!

Ellers er det snart tid for å ta fram stakken og på med bunaden, når Andreas`storebror, Øyvind skal få sin Ingvild. 19 september. Andreas har også ordnet seg. Med besteforeldre på Gol har han fått smisket til seg en splitter ny Halling-bunad. Med hatt, klokka og kniv. Det er på stell her i gården. Hehe. Jeg gleder meg. Og er så heldig å få lov å synge i vielsen.


De forlovede

Det var litt om my life so long in beautiful Bergen!

PS. Jeg var på min første streetdance- dansetime på fredag. What, tenker du kanskje? Ja, det tenkte vel egentlig jeg litt der jeg stod og slang med beina og armene i alle retninger. Men jeg tror dans er sabla god trening. Så jeg gir ikke opp enda :)

My space

Mitt lille koslie rede. Fornøyd!

KRIK

I dag har jeg vært på Minde. Hybel-kveld med KRIK Bergen.
MASSE folk. DEILIG mat. MYE prat. MANGE nye ansikt. KOSELIG.

Har kjempelyst til å begynne på volleyballtreninger som KRIK har.
Snille folk. Godt miljø. Og ikke ALT for seriøst. Ei i klassen har spurt om jeg vil være med. Ingenting er jo bedre enn det, i begynnelsen av studietiden. Så det er enda en ting som frister å bruke fritiden på.

Andre ting som er på min bucket-liste i min tid som student i vakre og interessante Bergen:


- HIP HOP dansetimer
- Aerobic på SiB (Treningstilbud for studenter - har ordna meg studentkort for sesongen)
- KOR
- Bibelgruppe / cellgruppe / smågruppe
- Lovsangsteam
- Jogge i Bergens ustoppelige, friske natur
- Bli stamkunde på Chillout - cafèen i byen. Digg
- Få meg en rimelig og enkel liten jobb, for å ta vare på meg selv
- Lære meg hele busstabellen utenat(!!)
- Padle K2 med Andreas. Lett!

BERGÆN!!!

Etter en rask sommer er jeg nå plassert i Bergen. BERGÆN!! Rommet mitt er så koselig. Søtt. Music. Jeg og Hanne har det veldig fint i vår lille hule.

Olav er her av og til og hjelper oss med tekniske ting, som å vri på en tekniskting, sånn at oppvaskmaskinen virker igjen. Eller finner ut at det er krisetilstander i ganga og at vi må gjøre noe fort. Jeg har bare prøvd å overbevise meg selv hver eneste morgen at i dag er det nok minst 28 grader mindre varmt enn det var i går. Eller i dag svetter jeg ikke to og en halv liter på de 4 og n halv meterne som ganga er. Men nå er Olav her, så dette ordner vi. Fjernkontrollen er ikke min bestevenn. Så fingrene foran øynene når noe er litt skummelt og Hanne er for langt borte til å trykke på fjernkontrollen for meg, funker foreløpig bra.

Studiet er i gang. Allmennlærer med musikk. Høgskolen. Selv om jeg ranker 180 centimeter over bakken, betyr det ikke at jeg er så veldig høy i hatten for det (om). Nytt. Skummelt. Spennende. Tror jeg er klar. Gitartime. Sopranblokkfløyte. Drama. Dans. Tekstkunnskap. Mutlig kommunikasjon. It`s learning. Alt til sin tid.

Bergen. Lyngdal. Bergen. Thailand. Og så nå, Bergen -Bergen. Endelig er jeg og Andreas på samme plass. Trekker inn samme regnfulle og friske luft. Kan spise samme kebab. Kan gå sammen. Trene sammen. Lage middag sammen. Besøk. Være sammen. Det er nytt. Nå er det ikke avstand lenger. Kun inn til byen på 12 min. Litt buss og litt gange. Så er jeg der. Eller så kan ha ta med seg Borgny (hans kjære hvite Vespa) og komme ut til meg. Han studerer medisin. Trener to ganger til dagen. Og i tillegg har han lille, uskyldige meg som aldri maser, aldri har mensen og alltid er blid og fornøyd ;) Han er flink!

Savner mamma, pappa, Marthe, Håvard, Joachim, ja, alle dere der hjemme i de Sørlandske trakter. Takk og lov for Brunstad på Skarefjellet og Bruserudz i Eidsvåg. Men jeg er kjempegira på besøk og kos. www.norvegian.no har billige flybilletter fra Sola, hvis du er tidlig ute. Sørvestexpressen er heller ikke ram på studentprisen. Så det er overkommelig. Hvis dere savner meg og bare er litt gira på å se vår lille hule som kicker ass! WELCOME ♥

Heimatt

Nå er jeg hjemme. Rart. Deilig. Utfordrende. Spennende. Og plutselig nytt.
Hald er en god plass å være. Venner i samme situasjon. Dele. Tenke.




Jeg har reist fra så masse vakkert...





Men så har jeg kommet hjem til masse vakkert og.





Takknemlig.

MAGAN!!

MAGAAN. Nå setter jeg meg snart på flyet hjem. For en tanke. Jeg sitter igjen med mange ord, og jeg som ikke er god med ord en gang. Å komme til et totalt fremmed land. LANGT hjemmefra. Være her over seks måneder. Blir proppafull. Av inntrykk. Tanker. Ordene er her inni hodet mitt en plass, men det er vanskelig å få dem ned. Bilder sier mye. Om ikke det er tusen ord jeg har oppi hodet, er det mange nok til å la dem ruge seg litt der oppe. La ordene gro og minnene vokse. Det er lett å glemme når målet plutselig er nådd. Tiden flyr. I`m heading home. Det skal bli godt, trygt, litt kaldt, etterlengtet, rart, uvirkelig og forhåpentligvis masse god mat og kjærleik. Jeg er takknemlig for alt jeg har fått, og for det lille jeg håper jeg har fått gitt.



Sister, sister, brottah from another mother. Moro!


Bownus, vår herlige nye venn


Nydelig Sim, vår mor i Thailand


Og khun påå (som betyr pappa) i Thailand


Girlsa. Åm, Boa, Faa og Bok


Som Hanne skriver er denne gelèn
altså special made for oss som avskjedsgave. Mmm




Kule engelskelever på arbeidsplassen
sin bak kyllingdisken på morgenmarkedet


Hanne, Lek, Somchai og meg utenfor huset siste kveld. Sukk


Noe av det jeg kommer til å savne:

-Khaoniaw (sticky rice- klissete ris)
-Somtam (papayasalat)
-Mocca Frappe (goodmook*)
-Creppe (Mr. Crap)
-Tuk tuk (Tjokkebollefeiten - vår private tuktuk sjåfør)
-Og alle de fantastiske menneskene og alle vennene jeg har fått i Thailands perle: Mukdahan

Noe av det jeg gleder meg til:

-Mamma`s pizza
-Pinnekjøtt og julebrus
-SMÅGODT
-Knekkebrød og melk
-Vann fra springen
-Mislykka sjokoladekake
-Joggetur på Sørlandets perle: Fleseland
-Og treffe alle mine kjære, savna og deilige mennesker hjemme

Goodbye

Today I`m purple

Today I`m purple.
Today I`m sad.
Today I`m happy.
Today I`m purple.

I`m soon at the end of my stay in Thailand.
I`m soon going to meet my loved once again.
I`m soon going to leave my loved once here.
I`m soon going home.

Maan.
I`ll miss this.
I`ll miss them.
I`ll miss the land of SMILE.

Mixed feelings.
Both sad
and happy.


Today I`m purple.

Little monkey made the day

I have a dream. I want to smile. Whereever I am.
Last Saturday a sweet little girl came toghether
with her big sister to our englishclass in church.
Same clothes. Same haircut. Same skin.
They`ve never been there before.
The sweet little girl`s name is Ling.
In thai it means monkey.
First she was shy. Like every thai.
Then she became safe. She started smiling.
And she didn`t stop.
She jumped into my arms. She laughed.
Wanted me to fix her hair, cause it just fell down.
She smiled.
Next day I met her again. In church.
She was still smiling. She jumped into my arms again.
A sweet little girl.
A little monkey made the day.
I smiled. I`m smiling.

♥

My vacation

Avkopling

Spenning

Nytt

Lenge siden

Bangkok

Støy

Slum - besøk

Gjensyn

Koh Samed

Saltvann

Snorkling

Lemonshake

Antiperm

McDonalds

Solbrent

Hjem til Mook*

Herlig med besøk

--------

Dagens trim

Her om dagen hadde jeg utrolig nok litt ekstra overskudd og energi.
På vei hjem så jeg noen gutter spille fotball på banen ved skolen vi bor i nærheten av.
Kanskje jeg fikk lov å være med dem å spille litt.
Tok med meg ei vannflaske, et kamera og på med joggesko og gikk en tur i nabolaget.
Det endte med en herlig og morsom liten opplevelse.


Jeg hørte musikk og roping. Så så jeg flere damer som stod og trippet fram og tilbake og viftet med armene i lufta. Det var dagens aerobic - time med instruktør. Damene hadde nok en gjennomssnittalder på 50. Jeg storkoste meg. Og de lo godt når instruktøren måtte komme ned til meg for å vise hvordan jeg skulle utføre hoftebevegelsen riktig. Om ikke jeg ble helten, ville de i hvertfall jeg skulle ta med meg en venn og komme igjen.



Et glimt i hverdagen.




Hun med orange blomstrete topp lo mest. Hadde hun sett dette vet jeg ikke hvem som hadde ledd mest.



PS. Prøvde å bli med guttene å spille fotball. Men før jeg hadde kommet bort til banen, var nesten alle bortevekk. Sjenerte og flaue. Jeg måtte jo nesten ta noen skudd på mål når jeg først hadde kommet bort. Pinlig. De spilte barbeint, jeg med sko. Trodde min karriere som høyre midt på pikelaget til Lyngdal Idrettslag hadde lagt litt bedre spor enn det...

Say CHEESE!!

Herlig, ekte og tannløst smil.
Smil.
Et smil kan gjøre så mye.
Smil.
Et smil er viktig.

Smil.

One of our goals - Check!!

Før vi ankom Mukdahan eller Mukda, Mukdis, Muk, Mook eller hva du vil kalle det, ante vi ikke at kafeen som var blitt skrytt så opp i skyene, virkelig VAR så oppi skyene!

For en plass! Vi er nå kommet til buddies - stadiet, er på fornavn og har en særdeles god tone med de ansatte, og trives utmerket godt med det!

Her har vi vår faste sofa. Av med skoa. Vi drikker alltid det samme. I dag prøvde jeg forresten noe nytt, blåbær smoothie. Favoritt nr 2. etter Moccha Frappe!



Kaffeen har ALT den trenger! Og den har alt mulig og tilby: digg musikk i bossa - style, fretex - stil, hippe t-skjorter, vanlig do, internett, bøker og blader fra hele verden, vaffel, sykkel til utleie (for dem som ikke har en blå-jalla-plastikk-sykkel med kurv) avslappende og god stemning, vifter, stikkkontakter, postkort, ja, alt man kan tenke seg.

Vi hadde et mål om å komme på nett med goodmook* og folkene her. Det har vi faktisk klart! Og det er vi storfornøyde med!



Nå må jeg gå. Vi ble nettop bedt på middag her. Skikkelig thaimat, stekt griseskinn og (papayasalat) med fisk (hel), blåskjell og chilli chilli chilli og alt "spiselig" oppi. Puh.








Takk til goodmook* for å lyse opp dager og gjøre livet abroad lettere for to blaude sørlandsberter..

Thoughts

Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal skrive om på en blogg som dette.
Er det lenge siden man har skrevet, så blir man litt stressa og leter febrilsk etter noe å publisere på bloggen. Og man vil ikke skuffe alle de ivrige følgene rundt i verden som stadig er innom for å se om Cecilie har noe nytt og dele. Muligens en innbilsk, men en håpefull tanke.

Jeg har nå kommet over den febrilske tilstanden og stresset litt ned. Og velger å dele noe. Noe jeg har tenkt litt over.

I dag har jeg vært i kirka. Kirka hørtes litt trist ut, er enig i det. Men jeg har tenkt på noe. Som regel sitter jeg igjen med overskudd etter å ha vært i kirka. Som regel er hodet løftet når jeg har vært i kirka. Som regel smiler jeg når jeg har vært i kirka. Jeg har lyst å synge når jeg har vært i kirka. Jeg har lyst å snakke med mennesker jeg møter når jeg har vært i kirka. Å være i kirka byr på utfordringer. Vi trenger flere med på veien. Og alle er vi er vi disipler, hver på vår måte.

Vi har ALLE noe vi kan bidra med. Det handler ikke om å få med flest. Det handler ikke om å være best. Det handler om å åpne øynene, og benytte mulighetene man får.

Vi har startet opp RAHKKIILA(KRIK/CHRISC). Det har vært en kjempestart! Og når vi samles har vi det knallmoro sammen. Ingen av oss er verdensmestere. Noen liker ikke ballsport. Andre elsker å leke. Noen blir runddriblet. Andre ler seg halvt i hjel. Vi er samlet. Vi har det kjekt. Folk fra parken kommer bort, og vil være med. Etter RAHKIILA er stemningen høy. Varme, slitne, men glade ungdommer vender nesa hjemover. Det skaper inspirasjon og motivasjon.

I dag var jeg og Hanne med på søndagsskolen. Kjempestor barneflokk. Vi har lært dem Walk, walk, walk. Walking in the light, med bevegelser til. Og sang for resten av menigheten i slutten av Gudstjenesten. En herlig gjeng med barn. Samlet. Klapper. Stumler fram noen engelske ord. Smiler. Vi tuller og leker. Det gir inspirasjon og motiavsjon.

Jeg og Soil, en gutt i kirka, har begynt å synge litt sammen etter kirka. Han spiller utrolig bra gitar. Men får ikke vist hva han kan ved å spille til allsangen i kirka, hvor hele menigheten synger i hver sin egen dur. Han har øvd på noen engelske lovsanger. Vi synger litt på thai og litt på engelsk. I dag kom flere og satt seg i en ring sammen med oss og sang. Det var flott. Det fyller på med inspirasjon og motivasjon.

Det er bare noe jeg har tenkt litt over..



Soil


Noen av jentene under andakten på Rahkkiila

Godt å være tilbake i Mook

Det er en god følelse. Å kunne si at det er godt å være tilbake. Å mene det.
Det er en god følelse. Å kunne si at jeg gleder meg til tiden framover. Å mene det.
Det er en god følelse. Å kunne si at jeg kommer til savne Mukdahan og folkene her. Å mene det.

Som jeg har sagt så mange ganger på denne bloggen, så er jeg veldig heldig som har denne muligheten. Treffe så mange flotte folk. Se et annerledes liv. Bli utfordret. Lære. Se. Oppleve.

Jeg og Hanne ble syke etter Infield. Var litt kjipt. Men vi er veldig flinke til å synes synd på oss selv når vi ligger i hver sin seng, verker og løper inn og ut på do, ser på film, får salte chips og brus og loffbrød levert på døra, forteller flauser, sover, bare ligger under hver sin dyne og syter. Men vi er mye bedre nå. Og har hatt en flott uke tross sykdom og litt kleine hoder.

En flott dag på jobb i dag. Alltid spennende å komme til kirka på lørdager og andre dager vi underviser. Hvor mange kommer? Er det noen nye? Kommer det noen i det hele tatt? I dag var det mange flotte og lærevillige barn som satt klare når vi kom i tuktuken. Dagens tema: Fruit. One banana. Two bananaSSSSS. Og gjett om de drog på s`en. Vi lærte dem sang og lekte. Mange herlige smil og hjertelig latter. Slike dager er viktige og betyr masse.

Det er en god følelse å føle seg hjemme og velkommen i et fremmed og annerledes land.
Det er en god følelse å savne hjem, savne Norge og folkene, men tross det, kunne nyte tiden her.
Det er en god følelse å høre barna rope Faa and Som, når vi går forbi skolen i friminuttet.
Det er ikke fullt så god følelse å høre dem rope: Go home. Men så vet vi at det er den lille engelsken de kan. Og forhåpentligvis kan vår lille erfaring som engelsklærere bety noe for barna som vokser opp i en by der mangelen på engelskkunnskap er stor, både hos små og store.



Hanne med vasken på sykkelen, Ingvil med vasken på hodet,
Somchai på mopeden og bondegården i bakgrunnen. Flott gjeng!!



Noen barn nede i gata. Tenk at en fahrang vil stoppe opp å ta bilder!
De løp etter meg.. Så moro å bli tatt bilder av. Pepsiiii




Hanne på skattejakt med misjonærbarna. Stor stas. Men noen
hunder hadde desverre funnet skattet før oss. Så Kaptein Sabeltanns
høyre hånd måtte trå til, mens barna ble ledet på "ville veier"..



Kanskje det lille vi gjør, er viktig? Som Agnar sier: Det er ikke sikkert dere får se frukten av arbeidet deres mens dere er her, men det dere gjør er viktig og frukter plantes.

INFIELD

Godt nyttår godtfolk!

Vi har nettopp kommet hjem fra Infield-kurs og visum-tur i Laos.
Her kommer litt fra turen i korte trekk.


LAOS. Fjell. VANN. God mat. Norsk sjokolade. Tubing. Bibeltimer. BRA undervisning.
Dele opplevelser. Gi hverandre råd. Hente inspirasjon og motivasjon til å stå på videre.
Sol. Turer. Sightseeing. Slenge seg i slynge langt langt oppi lufta og ned i vannet (KICK)
Grotter. Vandre over elva. Jogge på slippers. God mat! Friends visning på resturanter.
Gode samtaler. Internettfri. Lovsang. God mat. Hårete og skittent hotell. Pizza med egg.
Bade. Gå, gå, gå. Fjellbestigning. Godt å møte andre HALD-studenter. Team-Asia.
Gode lærere. Strekke seg mot nye mål.
Klar for å gi jernet.


Tiden går så fort...













TAKK for et flott Infield-kurs!