mandag 29. desember 2008

Some glimpses from my life these days...




White&Green-team!Pyntet til juleaften. Palmer og posing i hagen!

H og Kristin på Koh Samed! Ingvil "skyller" julevasken


Maria og Ingvil i stasen! Kaja med et smil på lur



Marte gir alt i et herlig smil! Elias gir meg gjerne et smil



Mildred har en flott juleandakt

Julespill i barnehagen av misjonærbarna


En annerledes jul, og en annerledes nisse...

En spesiell takk til misjonærene som har gjort julen
i Thailand minnerik og flott!
Takk for mange smil!
Takk til dere hjemme for gaver og hilsener!
Takk til Hanne som fortsatt er en flott teammate!
Takk til Agnar som godkjente oppgaven min! Hehe..



PS: Jeg og Andreas har vært sammen 1år! Jeg er stolt! Lovely


Go tell it on the mountains..



Over the hills
And everywhere
GO, tell it on the mountains
that Jesus Christ is born.

Sabla vanskelig å gå. Go!
Selv om jeg nå har valgt å gå til Thailand,
er det ikke lett å gå.

Gå, og fortelle..

Rart å la tanke komme innover en,
Jesus ble født.
Han ble født
for å frelse oss.

Det er livsviktig!
Hvorfor er jeg så redd?
Redd for å fortelle..

Jeg er bare et menneske..

Å kunne glede seg.
Smile. Ha det godt.
Gi et smil. Få et smil.
Være takknemlig for alt jeg har.
Både her i Thailand og hjemme i Norge.

Det er også viktig.

Jeg kan ikke gjøre mye i meg selv..
Jeg kan ikke fatte at vi har en Gud som elsker oss alle SÅ høyt.

Ufattelig.

Julen er en tid for ettertanke.
En tid for takknemlighet.
En tid for å glede andre.
En tid for å glede seg sammen med andre.
Takk, Gud. For alt Du er.
Alt Du er, selv om jeg forstår så sabla lite..

Takk for julen.
Takk.


Jeg er heldig:




mandag 22. desember 2008

| SUKSAN WAN CHRISTMAS |



"... Then the angel said to them;
Do not be afraid, for behold,
I bring you good tidings
of great joy
which will be to all people...

........ " For there is born to you this day
in the city of David
A SAVIOUR
who is Christ the Lord.

Glory to God in the highest
And peace on earth,
goodwill to men.

.. Then the shepherds returned,
glorifying and praising God
for all the things they had heard
and seen
as it was told them.. "

Luke : 2






Jul i år blir en annerledes jul.
En jul borte fra tradisjoner. Snø. Familie. Kjæreste.
Jeg tror det er viktig.
Jeg tror det er bra.
Jeg skal kose meg.

Jeg er takknemlig.
Jeg er heldig.




Guds velsignelse, ro og godhet ønsker jeg dere alle. Varm og god juleklem fra Thailand.




søndag 14. desember 2008

Englishcamp med stor E!



Jeg og mitt høyre bein her i Thailand, Frøken Alfsen, har vært 4 dager i Phitbun!
Phitbun er en liten, fattig, ganske øde, men veldig koselig by, 3 timer fra Mukdahan.

Her var vi lærere på engelskleir for over 150 barn i 10-12 års alderen. Fryd!



Vi ble tatt i mot som helter. Følte oss som Mette Marit og Kronpris Haakon.


Jeg underviste om My family (Khropkrua khong chan) om og om igjen. 6 ganger tilsammen!



Vi lærte dem flere sanger og danser som: Funky Chicken, A ramsam sam (sikker vinner) Tatuttatei, We wish you a merry Christmas og Så går vi rundt om en enerbærbusk - busk. Vi gikk rundt juletreet og lærte sikkert 200 mennesker hvordan det skal gjøres. Så gjør vi så når til kirken vi går. Så gjør vi så når vi hjem igjen vi går. Busk - Hopp!


De viste oss thaiboxing og tradisjonell thaidans. Jammen fikk vi prøvd oss vi og!



Jeg fikk smakt ekkel geleaktig rå fisk og en saus som både lukte og smakte KU-bæsj!!!



Et rørende farvel: Alle elevene stilte seg opp på hver sin side av veien. Så sang de: Goodbye teacher. Goodbye my friend. We meet again. See you later. Så sprang vi gjennom og tok HIGH FIVE (eller thai-five om du vil)



Dagene skapte motvasjon og inspirasjon til å stå på videre. Vi er heldige...

fredag 5. desember 2008

This is how it goes...





STJERNA er på plass...





Vårt lille - Afrika...





Noen av de herlige misjonærbarna..


Vakre små jenter med bein i nesa langs Mekong - elva...






Hanne har fått rosa silke truser i kalenderen..





Vi har pyntet til jul. Hjemme og i kirka.
Vi er klar for jul. JALLA - jul. Med stor J!! Rosa. Glitter.

Her svetter vi litt. Fryser litt. SAVNER. Jobber. Skriver oppgave.

Drikker tynn kaffe. Sykler fra skumle små hunder som knurrer. Spiser kleberis.
Drikker masse vann.

Hører på julemusikk..


onsdag 26. november 2008

Av og til...



Av og til...
Av og til er jeg ensom.
Nå akkurat nå, er jeg litt ensom.

Postkassa er så tom.
Av og til har jeg lyst på post.
Nå akkurat nå, har jeg lyst på post.




tirsdag 25. november 2008

MUKDAnytt



Sitter i solsteiken og svetter på kirketrappa før man går inn å setter seg til å lager julekort i seks-syv timer.

Har engelskundervisning for alt fra 4 til over 50 år. I like red. Not: I like led. RED. Head. Shoulders. Cheeks to clap on. Leker rød og grønt lys. Led. Gleen. Ber Fader Vår sammen. You are good students. Thank you, teacher. See you next week. Prøver å skrive klokkeslettet på tavla slik at de skal se når undervisningen faktisk begynner. De kommer når de kommer. Tar livet som det faller seg.

Vi spiser på gulvet. Utrolig vanskelig å finne en god sitte-spise-stilling og ikke vise fotsålen. (Det er krise, samme som å vise finger`n i Norge) Digger sticky-rice og somtham. Somtham er papaya-salat med masse chilli. Å kjenne tårene presse på. Sterke greier. Avkjøler tunga på risen.

Deilig å henge på Good Mook. Drikke mocha-frappechino. Slenge beina akkurat hvor man vil.

Vi har begynt å sykle. Kjempemoro. Thaiene tror nok ikke vi kan sykle. Men det kan vi. Selv om det kanskje ser litt rart ut. Hanne og jeg har helt like sykler. Knallblå. Skikkelig jalla. Med kurv og deilig pute å sitte bak på. Hanne`s er på reperasjon. Den ville ikke mer. Men da kan hun bare sitte bakpå den deilige puta på min sykkel, så sykler jeg..
Vi sykler rundt. Synger: Så tar vi sporvognen som går til himmelen…

Doene tetter seg ikke så ofte lenger. Utrolig. Vasken henger i en tynn tråd. Dyna klør. De bruker ikke dynetrekk her.

Hundene i gata er ikke så skumle lenger. De ser pjuskete ut. Ikke like rare som vannbøflene. Men lager desto mer lyd. Intense klagesanger hele natta lang.

Myggene er ivrige. Hanne er den verste av dem alle. Vi har vært med hverandre hver eneste dag siden vi kom. Minus ett par timer. Det funker fett. Dreamteam.

Vi har fått erfare at sola i Mukdahan brenner godt den og. Frister å kjøpe body-lotion med whitening effekt. Sånn som thaiene bruker. Men, nei, det er litt av sjarmen. To røde tomater gikk over en vei..



HANNE (Som) i vårt lille- Afrika. Mukdahan.


Flinke og smilende engelskelever..


Vår hittil yngste elev. Suay = Nydelig


NMS Sport Day. Liv og røre. Herlig gjeng!


Fet moped. Måtte bare ha den med. Heia Manu!

PS: Må bare henvise til Hanne`s blogg, om vasking. Legg merke til at Hanne har samme t-shirt på alle bildene. Vi MÅ ta oss mindre høytidelig her oppe. Slik er det bare. Svette klær henges opp til tørk. MMM..

PEACE out folks!

mandag 24. november 2008

Mamma, jeg vasker klærne mine selv. For hånd!!!




Her er min erfaring, som jeg vil dele med dere. Sier bare: COPYRIGHT ©

1. Ta lunket vann fra dusjen oppi en stor balje
2. Så fylle vannkokeren med kaldt vann fra springen og koke det
3. Deretter pøse på med thai-vaskemiddel oppi balja
4. Klærne legges oppi. Digg å se at det ryker fra det varme vannet..
5. Så er det skrubbetid. Bruker sånne små koselige skrubbebørster
6. Skylling. Skylle skylle skylle (i kaldt vann) for å få bort alt det overflødige vaskemiddelet.
- Skyllingen foregår på kjøkkenet, som er plassert ute bak huset.

7. Så er den siste utfordringen å finne noe å henge klærne opp til å tørke på

- Forrige gang: En gammel bambuskost og et gammelt rør som jeg la på skrå på skilleveggen bak huset og hang noen blå kleshengere med klærne på.


- Sokkene og undertøyet fikk tørke bak huset, på en gammel sengegrind som jeg fant på lageret til NMS som er i huset vårt. (Kjekt å ha : )
Lenge siden det har blitt så rent. Første gang jeg vasket med varmt vann fra vannkokeren. Genialt!

fredag 14. november 2008

Sang på hjertet...


Do they see Jesus in me?

Is the face that I see in the mirror the one I want others to see

Do I show in the way that I walk in my life
The love that You've given to me
My heart's desire is to be like You
In all that I do, all I am

Do they see Jesus In Me
Do they recognize Your face
Do I communicate Your love, and Your grace
Do I reflect who You are
In the way I choose to be
Do they see Jesus In Me

It's amazing that you'd ever use me
But use me the way You will
Help me to hold out a heart of compassionate grace
A heart that You're spirit fills
May I show forgiveness and mercy
The same way You've shown it to me

Now I want to show all the world who You are
The reason I live and breathe
So You'll be the One that they see
When they see me

Denne sangen har blitt veldig spesiell for meg.
Sangen passer for oss alle som ønsker å bety noe for de man møter.
Her i Thailand har jeg fått og vet jeg kommer til å få bruk for denne sangen.
I et land der språk forståelse og kommunikasjon er begrenset, har man et ønske om å vise dem Guds kjærlighet bare med å være den man er.
Last ned sangen og se godt på teksten.
Joy Williams - Do they see Jesus in me?

søndag 9. november 2008

MUKDAHAN - I`m in!!

Goodbye Bangkok. Hello Mukdahan!

Tidlig i går ankom jeg og Hanne Mukdahan-city! Ble hentet på busstasjonen av Ingvil (som vi skal bo sammen med i huset vårt) og mannen til ei av e norske misjonærene som hadde vært utfor en mopedulykke dagen før. Han hadde krasjet skikkelig med en hund. Men han likte ikke å bruke hjelm, så sånn var det med den saken.

Vi har nå fått landet litt i huset (eller en leilighet bør jeg vel kalle det) som blir vårt de neste månedene. Har hengt opp masse masse bilder på veggene som i utgangspunktet var veldig hvite og kjedelige. Så nå begynner det å bli litt koselig. Med første øyekast kan leiligheten se veldig flott og moderne ut. Men ser man to ganger så blir en del av det kule og flotte snudd til mer ekte jalla kan man si. Vi er så heldige som har to doer. Vi kom som sagt i går. I dag er begge tette. Så vi må få tak i noen vaktmestergutter. De er her visst støtt og stadig. Ikke så rart når vi nordmenn foretrekker dopapir og ikke rompespyler.

I dag har vi vært i kirken. God blanding av norske, thaier, små, store, unge,eldre, gamle, rene og sure toner. Vi ble kjempe godt tatt i mot. Jeg og Hanne ble presentert for menigheten og fikk hver vår vakre blomsterbukett og hvert sitt beige/brune heklet sjerf rundt halsen. Skulle tro vi kom direkte hjem fra OL og hadde tatt gullmedalje. Godt å bli bedd for og velsignet av mennesker som virkelig er glad for at vi er her, og setter pris på at vi ønsker å være med dem her i Mukdahan.

I går tidlig kom Eirin, misjonær og hennes datter Kaja, på besøk. De ville bare si hei og ønske oss velkommen. Hun sa hun ikke hadde blomster med, men tok likesågodt med seg et hjemmebakt brød!! Åå.

Ellers har vi fått timeplan fram til jul. Den innebærer blant annet engelskundervisning, oppdrag med Sim (som kan bli veldig spennende, som fengselbesøk) sang med Eirin i kirken og rundt. Så har vi fått æren å bli med å starte opp KRIK i Mukdahan. Så vi har masse spennende foran oss.
Trafikken går rolige her. Lufta er betraktelig renere her. Sola skinner gjennom. Vi svetter ikke like mye. Froksen i vinduet på doen har forsvunnet. Firfirslene lager litt koselige fuglekvittrelyder. Kjøkkenet bak huset er klar for å bli litt mer utslitt. Tom&Jerry sengetøyet mitt er finere enn Hannes Ole Brumm-sett. Lady-boy konkurransen borti gata er ferdig. Hundene er overraskende rolige, enn så lenge. Palmene utenfor vinduet vifter flott og pent i den deilige stille vinden.


Akkurat nå er det bare deilig å ligge i senga, høre på musikk, ta en dag om gangen, slappe av og lade opp til å gå på GOOD MOOK som er Mukdahans stolthet. Dette kommer til å bli vår stam-kafè. Der har de smoothie, iskaffe mocha og masse digg. Gammel fretex-stil. Vanlig do. Og internett. Starbucks kan bare gå å legge seg, for Good Mook eier gata...

Mukdahan er mye mindre enn Bangkok. Akkurat nå nyter jeg det. Og satser på at Mukdahan er midt i blinken for meg.

Goodbye Bangkok - Hello Mukdahan!!

Siste dager i Bangkok - "KRUNGTEEP"
  • Siste skoledag på Thai-skolen





  • Avskjed med Katee og Bethany (våre nye venner fra Canada)





  • Høljregn, lyn, torden og miniflom i byen




  • Ferdig pakka..

  • Mukdahan next...




mandag 3. november 2008

MEMORIES




Min siste uke i Bangkok er i gang. Følelsene er blandet. Blir rart å reise fra det vi har fått her. Det vi opplever her. Det vår hverdag er her i Bangkok. Samtidig. Det blir deilig å legge fra seg turisten. Reise dit jeg skal være resten av mitt opphold i Smilets land. Starte livet som thai, så langt det er mulig. Begynne på det jeg er her for. Få en tilhørighet. Oppgaver. Venner. Treffe misjonærene. Få prøvd ut hunde-skremmeren som vi har insvestert i til our own safety.
Men nå, nå må jeg leve her i Bangkok de siste dagene som er igjen. Spise is og kaffemochafrappechino. Henge med våre kanadiske venner. Ta motosykkeltaxi, mens det enda er et kick.(I Mukdahan er trafikken betraktelig mye treigere.) Svette og drikke masse vann. Se det siste av Bangkok, selv om byen blir større for hver dag som går.
Jeg er heldig! Og takknemlig. Og spent!

Frokost utenfor skolen: Sticky rice og pork fra gata. Namm
En skikkelig feit hund som bare ligger der..
Girls night out. Hanne, Silje og jeg sammen med våre to nye
venninner fra Canada. 3D - tegnefilm. Feet!
Silje pooser foran en kul vegg med Kao Saan Road, Halloween-night.
En diger øgle som lå å koste seg seg i et tre i Lumpini-parken vi hadde
søndagstur i. La dette bildet spesielt ut til min lillebror, Håvard, som er oppslukt i alt som
kalles dyr. Og, ja, Håvard, det er masse palmer her :)

Ønsker dere alle en flott uke. Legg gjerne igjen kommentarer, så vet jeg at folk følger med..
God bless.
CP