Av og til...

Av og til...
Av og til er jeg ensom.
Nå akkurat nå, er jeg litt ensom.

Postkassa er så tom.
Av og til har jeg lyst på post.
Nå akkurat nå, har jeg lyst på post.

MUKDAnytt

Sitter i solsteiken og svetter på kirketrappa før man går inn å setter seg til å lager julekort i seks-syv timer.

Har engelskundervisning for alt fra 4 til over 50 år. I like red. Not: I like led. RED. Head. Shoulders. Cheeks to clap on. Leker rød og grønt lys. Led. Gleen. Ber Fader Vår sammen. You are good students. Thank you, teacher. See you next week. Prøver å skrive klokkeslettet på tavla slik at de skal se når undervisningen faktisk begynner. De kommer når de kommer. Tar livet som det faller seg.

Vi spiser på gulvet. Utrolig vanskelig å finne en god sitte-spise-stilling og ikke vise fotsålen. (Det er krise, samme som å vise finger`n i Norge) Digger sticky-rice og somtham. Somtham er papaya-salat med masse chilli. Å kjenne tårene presse på. Sterke greier. Avkjøler tunga på risen.

Deilig å henge på Good Mook. Drikke mocha-frappechino. Slenge beina akkurat hvor man vil.

Vi har begynt å sykle. Kjempemoro. Thaiene tror nok ikke vi kan sykle. Men det kan vi. Selv om det kanskje ser litt rart ut. Hanne og jeg har helt like sykler. Knallblå. Skikkelig jalla. Med kurv og deilig pute å sitte bak på. Hanne`s er på reperasjon. Den ville ikke mer. Men da kan hun bare sitte bakpå den deilige puta på min sykkel, så sykler jeg..
Vi sykler rundt. Synger: Så tar vi sporvognen som går til himmelen…

Doene tetter seg ikke så ofte lenger. Utrolig. Vasken henger i en tynn tråd. Dyna klør. De bruker ikke dynetrekk her.

Hundene i gata er ikke så skumle lenger. De ser pjuskete ut. Ikke like rare som vannbøflene. Men lager desto mer lyd. Intense klagesanger hele natta lang.

Myggene er ivrige. Hanne er den verste av dem alle. Vi har vært med hverandre hver eneste dag siden vi kom. Minus ett par timer. Det funker fett. Dreamteam.

Vi har fått erfare at sola i Mukdahan brenner godt den og. Frister å kjøpe body-lotion med whitening effekt. Sånn som thaiene bruker. Men, nei, det er litt av sjarmen. To røde tomater gikk over en vei..



HANNE (Som) i vårt lille- Afrika. Mukdahan.


Flinke og smilende engelskelever..


Vår hittil yngste elev. Suay = Nydelig


NMS Sport Day. Liv og røre. Herlig gjeng!


Fet moped. Måtte bare ha den med. Heia Manu!

PS: Må bare henvise til Hanne`s blogg, om vasking. Legg merke til at Hanne har samme t-shirt på alle bildene. Vi MÅ ta oss mindre høytidelig her oppe. Slik er det bare. Svette klær henges opp til tørk. MMM..

PEACE out folks!

Mamma, jeg vasker klærne mine selv. For hånd!!!

Her er min erfaring, som jeg vil dele med dere. Sier bare: COPYRIGHT ©

1. Ta lunket vann fra dusjen oppi en stor balje
2. Så fylle vannkokeren med kaldt vann fra springen og koke det
3. Deretter pøse på med thai-vaskemiddel oppi balja
4. Klærne legges oppi. Digg å se at det ryker fra det varme vannet..
5. Så er det skrubbetid. Bruker sånne små koselige skrubbebørster
6. Skylling. Skylle skylle skylle (i kaldt vann) for å få bort alt det overflødige vaskemiddelet.
- Skyllingen foregår på kjøkkenet, som er plassert ute bak huset.

7. Så er den siste utfordringen å finne noe å henge klærne opp til å tørke på

- Forrige gang: En gammel bambuskost og et gammelt rør som jeg la på skrå på skilleveggen bak huset og hang noen blå kleshengere med klærne på.

- Sokkene og undertøyet fikk tørke bak huset, på en gammel sengegrind som jeg fant på lageret til NMS som er i huset vårt. (Kjekt å ha : )
Lenge siden det har blitt så rent. Første gang jeg vasket med varmt vann fra vannkokeren. Genialt!

Sang på hjertet...

Do they see Jesus in me?

Is the face that I see in the mirror the one I want others to see
Do I show in the way that I walk in my life
The love that You've given to me
My heart's desire is to be like You
In all that I do, all I am

Do they see Jesus In Me
Do they recognize Your face
Do I communicate Your love, and Your grace
Do I reflect who You are
In the way I choose to be
Do they see Jesus In Me

It's amazing that you'd ever use me
But use me the way You will
Help me to hold out a heart of compassionate grace
A heart that You're spirit fills
May I show forgiveness and mercy
The same way You've shown it to me

Now I want to show all the world who You are
The reason I live and breathe
So You'll be the One that they see
When they see me

Denne sangen har blitt veldig spesiell for meg.
Sangen passer for oss alle som ønsker å bety noe for de man møter.
Her i Thailand har jeg fått og vet jeg kommer til å få bruk for denne sangen.
I et land der språk forståelse og kommunikasjon er begrenset, har man et ønske om å vise dem Guds kjærlighet bare med å være den man er.
Last ned sangen og se godt på teksten.
Joy Williams - Do they see Jesus in me?

MUKDAHAN - I`m in!!

Goodbye Bangkok. Hello Mukdahan!

Tidlig i går ankom jeg og Hanne Mukdahan-city! Ble hentet på busstasjonen av Ingvil (som vi skal bo sammen med i huset vårt) og mannen til ei av e norske misjonærene som hadde vært utfor en mopedulykke dagen før. Han hadde krasjet skikkelig med en hund. Men han likte ikke å bruke hjelm, så sånn var det med den saken.

Vi har nå fått landet litt i huset (eller en leilighet bør jeg vel kalle det) som blir vårt de neste månedene. Har hengt opp masse masse bilder på veggene som i utgangspunktet var veldig hvite og kjedelige. Så nå begynner det å bli litt koselig. Med første øyekast kan leiligheten se veldig flott og moderne ut. Men ser man to ganger så blir en del av det kule og flotte snudd til mer ekte jalla kan man si. Vi er så heldige som har to doer. Vi kom som sagt i går. I dag er begge tette. Så vi må få tak i noen vaktmestergutter. De er her visst støtt og stadig. Ikke så rart når vi nordmenn foretrekker dopapir og ikke rompespyler.

I dag har vi vært i kirken. God blanding av norske, thaier, små, store, unge,eldre, gamle, rene og sure toner. Vi ble kjempe godt tatt i mot. Jeg og Hanne ble presentert for menigheten og fikk hver vår vakre blomsterbukett og hvert sitt beige/brune heklet sjerf rundt halsen. Skulle tro vi kom direkte hjem fra OL og hadde tatt gullmedalje. Godt å bli bedd for og velsignet av mennesker som virkelig er glad for at vi er her, og setter pris på at vi ønsker å være med dem her i Mukdahan.

I går tidlig kom Eirin, misjonær og hennes datter Kaja, på besøk. De ville bare si hei og ønske oss velkommen. Hun sa hun ikke hadde blomster med, men tok likesågodt med seg et hjemmebakt brød!! Åå.

Ellers har vi fått timeplan fram til jul. Den innebærer blant annet engelskundervisning, oppdrag med Sim (som kan bli veldig spennende, som fengselbesøk) sang med Eirin i kirken og rundt. Så har vi fått æren å bli med å starte opp KRIK i Mukdahan. Så vi har masse spennende foran oss.
Trafikken går rolige her. Lufta er betraktelig renere her. Sola skinner gjennom. Vi svetter ikke like mye. Froksen i vinduet på doen har forsvunnet. Firfirslene lager litt koselige fuglekvittrelyder. Kjøkkenet bak huset er klar for å bli litt mer utslitt. Tom&Jerry sengetøyet mitt er finere enn Hannes Ole Brumm-sett. Lady-boy konkurransen borti gata er ferdig. Hundene er overraskende rolige, enn så lenge. Palmene utenfor vinduet vifter flott og pent i den deilige stille vinden.

Akkurat nå er det bare deilig å ligge i senga, høre på musikk, ta en dag om gangen, slappe av og lade opp til å gå på GOOD MOOK som er Mukdahans stolthet. Dette kommer til å bli vår stam-kafè. Der har de smoothie, iskaffe mocha og masse digg. Gammel fretex-stil. Vanlig do. Og internett. Starbucks kan bare gå å legge seg, for Good Mook eier gata...

Mukdahan er mye mindre enn Bangkok. Akkurat nå nyter jeg det. Og satser på at Mukdahan er midt i blinken for meg.

Goodbye Bangkok - Hello Mukdahan!!

Siste dager i Bangkok - "KRUNGTEEP"

• Siste skoledag på Thai-skolen






• Avskjed med Katee og Bethany (våre nye venner fra Canada)

• Høljregn, lyn, torden og miniflom i byen





• Ferdig pakka..

• Mukdahan next...

MEMORIES

Min siste uke i Bangkok er i gang. Følelsene er blandet. Blir rart å reise fra det vi har fått her. Det vi opplever her. Det vår hverdag er her i Bangkok. Samtidig. Det blir deilig å legge fra seg turisten. Reise dit jeg skal være resten av mitt opphold i Smilets land. Starte livet som thai, så langt det er mulig. Begynne på det jeg er her for. Få en tilhørighet. Oppgaver. Venner. Treffe misjonærene. Få prøvd ut hunde-skremmeren som vi har insvestert i til our own safety.

Men nå, nå må jeg leve her i Bangkok de siste dagene som er igjen. Spise is og kaffemochafrappechino. Henge med våre kanadiske venner. Ta motosykkeltaxi, mens det enda er et kick.(I Mukdahan er trafikken betraktelig mye treigere.) Svette og drikke masse vann. Se det siste av Bangkok, selv om byen blir større for hver dag som går.

Jeg er heldig! Og takknemlig. Og spent!

Frokost utenfor skolen: Sticky rice og pork fra gata. Namm

En skikkelig feit hund som bare ligger der..

Girls night out. Hanne, Silje og jeg sammen med våre to nye

venninner fra Canada. 3D - tegnefilm. Feet!

Silje pooser foran en kul vegg med Kao Saan Road, Halloween-night.

En diger øgle som lå å koste seg seg i et tre i Lumpini-parken vi hadde

søndagstur i. La dette bildet spesielt ut til min lillebror, Håvard, som er oppslukt i alt som

kalles dyr. Og, ja, Håvard, det er masse palmer her :)

Ønsker dere alle en flott uke. Legg gjerne igjen kommentarer, så vet jeg at folk følger med..

God bless.

CP

IMPULS Mukdahan 08

Flere år på rad har en stor gjeng med ungdommer fra Lyngdal Misjonskirke sammen med noen herlige ledere som Marilyn Paus, Tore Mersland, Stanley Bye, Andreas Vatland og Jan Terje Rottem, tatt buss til Stavanger. Vi skal på IMPULS. En helg i slutten av januar eller begynnelsen av februar. Stedet er IMI-kirka. Her møter vi mange mange andre ungdommer fra hele Norge. Vi samles. Vi har noe til felles. Helgen består av å treffe masse folk, hilse på kjente og blir kjent med nye, gå på møter, synge lovsang på norsk, seminarer, lite soving, spise bagutter, sitte i kaffeen, sitte på gulvet, kunne kjøpe Impuls-suvernier, være sammen med andre kristne. Etter en slik helg har man ofte en klump i magen når man kjører tilbake til Lyngdal. Man vet at man skal hjem til vanlig skole. Der mange ikke er kristne. Der man ikke har det viktigste til felles. Tilbake til hverdagen. Hvor mange ikke har møtt Jesus. Man skulle så gjerne ønske at til neste Impuls hadde man med seg mange nye. Nye som ønsker å få noe nytt til felles.

For første gang i historien var det 17-19 oktober Impuls i Thailand. I en liten by i nord-øst. Mukdahan. Fantastiske norske misjonærer og flere ledere fra Thailand og Laos og en flott gjeng fra Impuls-teamet i Stavanger var kommet ned til Mukdahan for å arrangere en Impuls-festival. Rekord på nordmenn i Mukdahan på samme tid. Nesten 60 nordmenn. Hvite. Norske og thaier. Sammen. Farger. Fargerikt.

Vi reiste sammen en gjeng fra Bangkok og området. 10 timer på buss. På natta. Ungdommer i alle aldre. Herlige ledere som Joke, Naan og Tuang Tuang var med oss. Stedet er et stort område med en hall, en lederkafè, to spisesaler, en rekke stådoer, EN "vanlig" sittedo (som naturlig nok ble tett i løpet av helgen), og en resort der deltagerne sov. En plass utenfor Mukdahan sentrum. Mange thaier. Mange norske. Vi samles. Vi hadde noe til felles. Helgen besto av å hilse på kjente, bli kjent med nye, gå på møter, synge lovsang på engelsk og thai samtidig, seminarer, lite soving, spise hotchilli mat, drikke fersk fruktshake, sitte på gulvet, kunne kjøpe typiske thaiskjerf og thaisjal, være sammen med andre kristne. Etter en slik helg har man en klump i magen når man kjører tilbake til Bangkok. Man vet at mange av de norske skal tilbake til Norge. Vi skulle tilbake til Bangkok og turist-tilværelsen. Der hvor buddismen står høyest. Hvor mennesker ikke har hørt om Jesus. Neste Impuls håper jeg at mange nye kan komme. Nye som ønsker å få noe nytt til felles.

IMPULS Mukdahan 08 var et vellykket. Mange tok i mot Jesus. Mange opplevde Guds nærvær. Mange kom til forbønn. Mange sang. Mange smilte. Vi kom sammen. Vi hadde noe til felles. Norge og Thailand. Så forskjellig, men samtidig så likt.

Gutta som KAN poose..

.. gutta som tror de kan poose..

: Oppmerksomhet fikk de i hvertfall..

Misjonær Eirin og ei thaidame som var forsangere

Vår kontaktperson Joke. Steike fine gardine!

Tuang Tuang (Tingeling) og Naan

(Elever på Hald 07/08)

Jeg og Hanne møtte Sim, en fantastisk dame som vi skal

jobbe masse sammen med i Mukdahan.

Lovsang på engelsk og thai samtidig.