mandag 6. april 2009

MAGAN!!


MAGAAN. Nå setter jeg meg snart på flyet hjem. For en tanke. Jeg sitter igjen med mange ord, og jeg som ikke er god med ord en gang. Å komme til et totalt fremmed land. LANGT hjemmefra. Være her over seks måneder. Blir proppafull. Av inntrykk. Tanker. Ordene er her inni hodet mitt en plass, men det er vanskelig å få dem ned. Bilder sier mye. Om ikke det er tusen ord jeg har oppi hodet, er det mange nok til å la dem ruge seg litt der oppe. La ordene gro og minnene vokse. Det er lett å glemme når målet plutselig er nådd. Tiden flyr. I`m heading home. Det skal bli godt, trygt, litt kaldt, etterlengtet, rart, uvirkelig og forhåpentligvis masse god mat og kjærleik. Jeg er takknemlig for alt jeg har fått, og for det lille jeg håper jeg har fått gitt.



Sister, sister, brottah from another mother. Moro!


Bownus, vår herlige nye venn



Nydelig Sim, vår mor i Thailand


Og khun påå (som betyr pappa) i Thailand


Girlsa. Åm, Boa, Faa og Bok


Som Hanne skriver er denne gelèn
altså special made for oss som avskjedsgave. Mmm




Kule engelskelever på arbeidsplassen
sin bak kyllingdisken på morgenmarkedet


Hanne, Lek, Somchai og meg utenfor huset siste kveld. Sukk


Noe av det jeg kommer til å savne:

-Khaoniaw (sticky rice- klissete ris)
-Somtam (papayasalat)
-Mocca Frappe (goodmook*)
-Creppe (Mr. Crap)
-Tuk tuk (Tjokkebollefeiten - vår private tuktuk sjåfør)
-Og alle de fantastiske menneskene og alle vennene jeg har fått i Thailands perle: Mukdahan


Noe av det jeg gleder meg til:

-Mamma`s pizza
-Pinnekjøtt og julebrus
-SMÅGODT
-Knekkebrød og melk
-Vann fra springen
-Mislykka sjokoladekake
-Joggetur på Sørlandets perle: Fleseland
-Og treffe alle mine kjære, savna og deilige mennesker hjemme

1 kommentar:

Anonym sa...

Ikke det lille du har gitt, Cecilie. Det mye du har gitt. Det som betyr hele verden for de du har gitt det til.