MUKDAHAN - I`m in!!

Goodbye Bangkok. Hello Mukdahan!

Tidlig i går ankom jeg og Hanne Mukdahan-city! Ble hentet på busstasjonen av Ingvil (som vi skal bo sammen med i huset vårt) og mannen til ei av e norske misjonærene som hadde vært utfor en mopedulykke dagen før. Han hadde krasjet skikkelig med en hund. Men han likte ikke å bruke hjelm, så sånn var det med den saken.

Vi har nå fått landet litt i huset (eller en leilighet bør jeg vel kalle det) som blir vårt de neste månedene. Har hengt opp masse masse bilder på veggene som i utgangspunktet var veldig hvite og kjedelige. Så nå begynner det å bli litt koselig. Med første øyekast kan leiligheten se veldig flott og moderne ut. Men ser man to ganger så blir en del av det kule og flotte snudd til mer ekte jalla kan man si. Vi er så heldige som har to doer. Vi kom som sagt i går. I dag er begge tette. Så vi må få tak i noen vaktmestergutter. De er her visst støtt og stadig. Ikke så rart når vi nordmenn foretrekker dopapir og ikke rompespyler.

I dag har vi vært i kirken. God blanding av norske, thaier, små, store, unge,eldre, gamle, rene og sure toner. Vi ble kjempe godt tatt i mot. Jeg og Hanne ble presentert for menigheten og fikk hver vår vakre blomsterbukett og hvert sitt beige/brune heklet sjerf rundt halsen. Skulle tro vi kom direkte hjem fra OL og hadde tatt gullmedalje. Godt å bli bedd for og velsignet av mennesker som virkelig er glad for at vi er her, og setter pris på at vi ønsker å være med dem her i Mukdahan.

I går tidlig kom Eirin, misjonær og hennes datter Kaja, på besøk. De ville bare si hei og ønske oss velkommen. Hun sa hun ikke hadde blomster med, men tok likesågodt med seg et hjemmebakt brød!! Åå.

Ellers har vi fått timeplan fram til jul. Den innebærer blant annet engelskundervisning, oppdrag med Sim (som kan bli veldig spennende, som fengselbesøk) sang med Eirin i kirken og rundt. Så har vi fått æren å bli med å starte opp KRIK i Mukdahan. Så vi har masse spennende foran oss.
Trafikken går rolige her. Lufta er betraktelig renere her. Sola skinner gjennom. Vi svetter ikke like mye. Froksen i vinduet på doen har forsvunnet. Firfirslene lager litt koselige fuglekvittrelyder. Kjøkkenet bak huset er klar for å bli litt mer utslitt. Tom&Jerry sengetøyet mitt er finere enn Hannes Ole Brumm-sett. Lady-boy konkurransen borti gata er ferdig. Hundene er overraskende rolige, enn så lenge. Palmene utenfor vinduet vifter flott og pent i den deilige stille vinden.

Akkurat nå er det bare deilig å ligge i senga, høre på musikk, ta en dag om gangen, slappe av og lade opp til å gå på GOOD MOOK som er Mukdahans stolthet. Dette kommer til å bli vår stam-kafè. Der har de smoothie, iskaffe mocha og masse digg. Gammel fretex-stil. Vanlig do. Og internett. Starbucks kan bare gå å legge seg, for Good Mook eier gata...

Mukdahan er mye mindre enn Bangkok. Akkurat nå nyter jeg det. Og satser på at Mukdahan er midt i blinken for meg.