For første gang i historien var det 17-19 oktober Impuls i Thailand. I en liten by i nord-øst. Mukdahan. Fantastiske norske misjonærer og flere ledere fra Thailand og Laos og en flott gjeng fra Impuls-teamet i Stavanger var kommet ned til Mukdahan for å arrangere en Impuls-festival. Rekord på nordmenn i Mukdahan på samme tid. Nesten 60 nordmenn. Hvite. Norske og thaier. Sammen. Farger. Fargerikt.
Vi reiste sammen en gjeng fra Bangkok og området. 10 timer på buss. På natta. Ungdommer i alle aldre. Herlige ledere som Joke, Naan og Tuang Tuang var med oss. Stedet er et stort område med en hall, en lederkafè, to spisesaler, en rekke stådoer, EN "vanlig" sittedo (som naturlig nok ble tett i løpet av helgen), og en resort der deltagerne sov. En plass utenfor Mukdahan sentrum. Mange thaier. Mange norske. Vi samles. Vi hadde noe til felles. Helgen besto av å hilse på kjente, bli kjent med nye, gå på møter, synge lovsang på engelsk og thai samtidig, seminarer, lite soving, spise hotchilli mat, drikke fersk fruktshake, sitte på gulvet, kunne kjøpe typiske thaiskjerf og thaisjal, være sammen med andre kristne. Etter en slik helg har man en klump i magen når man kjører tilbake til Bangkok. Man vet at mange av de norske skal tilbake til Norge. Vi skulle tilbake til Bangkok og turist-tilværelsen. Der hvor buddismen står høyest. Hvor mennesker ikke har hørt om Jesus. Neste Impuls håper jeg at mange nye kan komme. Nye som ønsker å få noe nytt til felles.
Vi reiste sammen en gjeng fra Bangkok og området. 10 timer på buss. På natta. Ungdommer i alle aldre. Herlige ledere som Joke, Naan og Tuang Tuang var med oss. Stedet er et stort område med en hall, en lederkafè, to spisesaler, en rekke stådoer, EN "vanlig" sittedo (som naturlig nok ble tett i løpet av helgen), og en resort der deltagerne sov. En plass utenfor Mukdahan sentrum. Mange thaier. Mange norske. Vi samles. Vi hadde noe til felles. Helgen besto av å hilse på kjente, bli kjent med nye, gå på møter, synge lovsang på engelsk og thai samtidig, seminarer, lite soving, spise hotchilli mat, drikke fersk fruktshake, sitte på gulvet, kunne kjøpe typiske thaiskjerf og thaisjal, være sammen med andre kristne. Etter en slik helg har man en klump i magen når man kjører tilbake til Bangkok. Man vet at mange av de norske skal tilbake til Norge. Vi skulle tilbake til Bangkok og turist-tilværelsen. Der hvor buddismen står høyest. Hvor mennesker ikke har hørt om Jesus. Neste Impuls håper jeg at mange nye kan komme. Nye som ønsker å få noe nytt til felles.
IMPULS Mukdahan 08 var et vellykket. Mange tok i mot Jesus. Mange opplevde Guds nærvær. Mange kom til forbønn. Mange sang. Mange smilte. Vi kom sammen. Vi hadde noe til felles. Norge og Thailand. Så forskjellig, men samtidig så likt.
Gutta som KAN poose..
: Oppmerksomhet fikk de i hvertfall..
Tuang Tuang (Tingeling) og Naan
jobbe masse sammen med i Mukdahan.
Lovsang på engelsk og thai samtidig.
4 kommentarer:
Veldig bra innlegg cecilie. Men kjenner eg gruer meg litt til 10 timer på buss altså:s Men men, alt for deg...
typisk at eg blir matforgiftet eller no.
Du e god...
Hei Cecilie!!
Så kjekt å lese om det du driver med!!
Jeg ble jo litt gira av dette innlegget..for jeg har vært i Mukdahan..og kjenner Eirin++
Jeg kjenner best ei som heter Marit som er lærer for misjonærene..så henne må du hilse til hvis du møter henne!!:)
Thailand er fantastisk!!
Stå på videre..
Guds velsignelse!
Klem fra Linda
Oi, kult! Eirin virker konge! Hun skal være veilederen min i Mukdahan! Så da kan jeg glede meg til det? Skal se om jeg ikke kan få hilse til henne :)
Thailand er et veldig spesielt land. Så masse. Masse bra. Masse vondt. Kontraster. Er spennende å være her!
Lykke til i Bergen! Takk for hyggelig kommentar!
God bless :)
du er så god til å skrive cecilie!!
Spennende og følge deg her på bloggen!!
Du er i mine tanker og bønner!!
Savner deg vennen min..
God bless <3
STOR-GOD-MOSEDEG Mallaklem <3
Legg inn en kommentar