Det er en god følelse. Å kunne si at det er godt å være tilbake. Å mene det.
Det er en god følelse. Å kunne si at jeg gleder meg til tiden framover. Å mene det.
Det er en god følelse. Å kunne si at jeg kommer til savne Mukdahan og folkene her. Å mene det.
Som jeg har sagt så mange ganger på denne bloggen, så er jeg veldig heldig som har denne muligheten. Treffe så mange flotte folk. Se et annerledes liv. Bli utfordret. Lære. Se. Oppleve.
Jeg og Hanne ble syke etter Infield. Var litt kjipt. Men vi er veldig flinke til å synes synd på oss selv når vi ligger i hver sin seng, verker og løper inn og ut på do, ser på film, får salte chips og brus og loffbrød levert på døra, forteller flauser, sover, bare ligger under hver sin dyne og syter. Men vi er mye bedre nå. Og har hatt en flott uke tross sykdom og litt kleine hoder.
En flott dag på jobb i dag. Alltid spennende å komme til kirka på lørdager og andre dager vi underviser. Hvor mange kommer? Er det noen nye? Kommer det noen i det hele tatt? I dag var det mange flotte og lærevillige barn som satt klare når vi kom i tuktuken. Dagens tema: Fruit. One banana. Two bananaSSSSS. Og gjett om de drog på s`en. Vi lærte dem sang og lekte. Mange herlige smil og hjertelig latter. Slike dager er viktige og betyr masse.
Det er en god følelse å føle seg hjemme og velkommen i et fremmed og annerledes land.
Det er en god følelse å savne hjem, savne Norge og folkene, men tross det, kunne nyte tiden her.
Det er en god følelse å høre barna rope Faa and Som, når vi går forbi skolen i friminuttet.
Det er ikke fullt så god følelse å høre dem rope: Go home. Men så vet vi at det er den lille engelsken de kan. Og forhåpentligvis kan vår lille erfaring som engelsklærere bety noe for barna som vokser opp i en by der mangelen på engelskkunnskap er stor, både hos små og store.
Hanne med vasken på sykkelen, Ingvil med vasken på hodet,
Somchai på mopeden og bondegården i bakgrunnen. Flott gjeng!!
Noen barn nede i gata. Tenk at en fahrang vil stoppe opp å ta bilder!
De løp etter meg.. Så moro å bli tatt bilder av. Pepsiiii
Hanne på skattejakt med misjonærbarna. Stor stas. Men noen
hunder hadde desverre funnet skattet før oss. Så Kaptein Sabeltanns
høyre hånd måtte trå til, mens barna ble ledet på "ville veier"..
Kanskje det lille vi gjør, er viktig? Som Agnar sier: Det er ikke sikkert dere får se frukten av arbeidet deres mens dere er her, men det dere gjør er viktig og frukter plantes.
